De hellige Peter Cubicularius, Gorgonios og Dorotheos av Nikomedia (d. 303)

De hellige Peter, Gorgonios (lat: Gorgonius), og Dorotheos (lat: Dorotheus) levde på slutten av 200-tallet i Nikomedia i Bitynia i Lilleasia (i dag Izmit i Tyrkia), hvor de romerske keiserne hadde en av sine favorittresidenser. Keiser på den tiden var Diokletian (284-305), og de sto alle tre i hans tjeneste: Peter var keiserens kammerherre (cubicularius), Dorotheos hadde ansvaret for det kongelige sengekammer og Gorgonius var også en høy tjenestemann i keiserpalasset. Alle tre var kristne, og de ble noen av de første ofrene i den siste store forfølgelsen som Diokletian satte i gang i 303 og som var spesielt sterk i denne delen av imperiet.

Den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) forteller i sin Kirkehistorie (Historia ecclesiastica) hvordan forfølgelsene begynte. Keiser Diokletian utstedte den 24. februar 303 et edikt som ga ordre om at alle kirker og hellige bøker skulle ødeleggelses. Like etter promulgeringen av ediktet brøt det ut en brann i keiserpalasset i Nikomedia, som de lokale kristne fikk skylden for. Årsaken til brannen var uten tvil et dårlig slukket lys eller en gnist fra kjøkkenet. Men det var et etterlengtet påskudd til å anklage de kristne, og keiseren bestemte seg for en voldsom forfølgelse.{Eusebius, Historia Ecclesiastica, VIII 6, 13}

Eusebius skriver at en nidkjær kristen rev ned det keiserlige ediktet, og fra da av ble de kristne prestene bedt om å ofre røkelse til de hedenske gudene hver gang de viste seg offentlig. Byens biskop, den hellige Anthimos, nektet å ofre, og da ble han halshogd i 303. Svært mange kristne henrettet på keiserens ordre da forfølgelsene ble utvidet til også å gjelde legfolk. Alle som ikke hadde tid til å flykte, ble brent levende, mens noen ble kastet i sjøen. Noen snakker om 2 000 martyrer, andre om 20 000.

Keiseren fikk høre at det fantes kristne i hans eget hushold, og han arrangerte da en enkel test for å røyke dem ut. Gudebilder ble satt frem, og alle fikk ordre om å frembære offer til dem. De kristne nektet, og den første som ble offer for keiserens hevn, var Peter Cubicularius. Han ble kledd naken og hengt opp i luften, deretter ble han pisket til kjøttet løsnet fra beina og skjelettet var synlig. Så ble en blanding av eddik og salt helt i sårene.

Da protesterte Gorgonios og Dorotheos overfor keiseren fordi han valgte seg ut Peter: «Hans tro er også vår. Frem til nå har vi kjempet for deg, men fra nå av skal vi tjene den Gud som skapte oss». De og en tjenestemann ved navn Migdonios ble da også torturert og hengt (ifølge andre kilder var Migdonius en tjenestemann ved palasset i Roma, drept der 303). I mellomtiden ble Peter, som forble like urokkelig, skåret ned, trampet på og til slutt grillet langsomt over en rist til han døde.

De tre martyrene hadde en godt attestert kult både i øst og vest den 12. mars (11. mars nevnes også). Flere andre navn finnes i de ulike martyrologiene sammen med de nevnte, og det er mulig at de alle døde ved samme anledning – se De 20 000 martyrer av Nikomedia. Dorotheus og Gorgonius æres av grekerne også den 9. september. I Martyrologium Romanum er bare Peter oppført den 12. mars.

Deres ledsagere kalles hos bollandistene de hellige Migdonius (prest), en annen Migdonius, Euticius (Eunenus), Maxima (Maximus), Donata (Domna) (jomfru), Ruginus, Marius, Smaragdus, Hilarius, Evengulus (Vingelosinus), Quirinus, Mareasus, Nestorius, Eugenius og Matulus (Marulus). I takt med de økte smertene økte også martyrenes mot. Midt i sine lidelser ropte de ut: «Hedningenes avguder er demoner, det er Herren som har skapt alt!»

Denne Gorgonios er feilaktig blandet sammen med den hellige martyren Gorgonius av Roma, som skal ha lidd martyrdøden rundt 290 og har minnedag den 9. september. Legenden om Gorgonius av Roma slik den står i Martyrologium Romanum, er egentlig om Gorgonius av Nikomedia:

Legenden forteller at Gorgonius skal ha vært hoffmann hos keiser Diokletian i Nikomedia. Han og kollegaen Dorotheos falt imidlertid i unåde da de protesterte mot torturen av en kristen ved navn Peter, og de ble arrestert. Legenden forteller at Peter først ble hudflådd så kjøttet løsnet fra beina, deretter ble hans sår overhelt med eddik og salt og til slutt ble han grillet langsomt over en rist til han døde. Gorgonius’ legeme ble senere tatt med til Roma.

Det er nesten sikkert den hellige martyrologisten Ado av Vienne som har ansvaret for denne forvekslingen, og han ble fulgt av Usuard og den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, da han reviderte Martyrologium Romanum på slutten av 1500-tallet.