Den hellige Domitian av Tongeren-Maastricht (~500-560)

Den hellige Domitian (fr: Domitien; lat: Domitianus) ble født rundt 500 i Gallia. Han kom fra en fornem familie og ble presteviet. Han forkynte i Aquitania før han ble biskop av Tongeren/Tongres. Den hellige biskop Servatius av Tongeren-Maastricht dro like før sin død i 384 fra Tongeren til Maastricht i provinsen Limburg i det nåværende Nederland, hvor han døde, og fra tidlig på 500-tallet residerte biskopene der, selv om bispesetet formelt ble flyttet først i 549. Den offisielle tittelen Episcopus Tungrorum ble bevart helt til 1000-tallet, lenge etter at bispesetet var flyttet videre fra Maastricht til Liège.

Ifølge den tradisjonelle listen over biskoper av Maastricht, etterfulgte Domitian i 530 (?) den hellige Eucherius II som biskop av Maastricht, og valget ble stadfestet av synoden i Orléans. Ifølge en katalog fra 900-tallet skal han ha vært den tyvende biskop av Tongeren og den ellevte av Maastricht. Historisk sett er absolutt ingenting kjent om ham, bortsett fra at hans navn nevnes på denne listen. Det var hans hellige etterfølger Monulf som offisielt flyttet bispesetet fra Tongeren til Maastricht, selv om noen kilder gir Domitian æren for dette.

Han deltok på synoden i Clermont i 535 og spilte en fremtredende rolle på synoden i Orléans i 549, hvor han undertegnet vedtakene som Domitianus episcopus ecclesiae Tungrinsis subscripsi («Domitian, biskop av kirken i Tongeren har signert»). Femten år tidligere hadde han deltatt på konsilet i Auvergne, hvor han undertegnet Domitianus in Christi nomine episcopus ecclesiae Tungrorum, quod est Trajecto, subscripsi («Domitian, i Kristi navn biskop i kirken i Tongeren, det vil si i Maastricht, her signert»).

Han avviste heretikernes feiltakelser og evangeliserte Meuse-dalen i dagens Frankrike og Belgia, hvor han omvendte mange, bygde kirker og grunnla hospitaler. Da folk begynte å gi mindre almisser under en hungersnød, oppmuntret han sin flokk til større anstrengelser gjennom å spå en rik høst. Han var kjent for sin godhet og hjalp de fattige under en alvorlig hungersnød. Legender om Domitian inkluderer en hvor han drepte en drage som hadde forgiftet vannforsyningen i Huy i Meuse-dalen ved Liège.

Han døde i 560 (i alle fall etter 549) i Maastricht, og etter eget uttrykkelige ønske ble han gravlagt i Vår Frue kirke (Onze Lieve Vrouwe-kerk) i Huy ved Maas. De mange miraklene som skjedde ved hans grav, gjorde at hans levninger ble skrinlagt i 1173. Hans relikvier æres fortsatt i kirken i Huy, og en prosesjon til en kilde minner om hans omsorg for friskt vann. I Maastricht finnes det bare en fingerrelikvie. Hans minnedag i Huy er 7. mai, i Roermond den 2. mai. I bispedømmet Liège feires han den 7. og 11. mai. I tillegg feires i bispedømmet Roermond i Nederland, som Maastricht nå tilhører, alle hellige biskoper av Maastricht den 15. mai (tidligere 6. februar).

Domitian er skytshelgen mot feber. I kunsten fremstilles han som biskop, ofte med en drage ved føttene. Han kalles Domitian av Maastricht, men også Domitian av Huy, av Liège og av Tongeren. Hans biografier er sene og upålitelige.