Den hellige Edburga (Idaberga, Edberga, Edburge, Eadburga, Eadburh) levde på 600-tallet. Hun var datter av den hellige Ethelbert, den første kristne kongen av Kent (560-616), og den hellige dronning Bertha. Hennes søster var den hellige Ethelburga av Lyminge (av Kent), som ble gift med den hellige kong Edwin av Northumbria (616-33). Den 12. oktober 633 ble kong Edwin og hans eldste sønn Osfrid drept i slaget ved Hatfield Chase mot den hedenske kong Penda av Mercia og hans kristne allierte Cadwallon av Gwynedd (625-34) fra Wales. Deretter ble det en hedensk reaksjon i landet, så dronning Ethelburga måtte flykte sørover til Kent, hvor broren Edbald (Eadbald) nå var konge (616-40).
Edbald ga søsteren en romersk villa som lå i ruiner i Lyminge, mellom Canterbury og sjøen. Der bygde hun det første nonneklosteret i England, som hun var abbedisse for inntil sin død i 647. Edburga sluttet seg til søsteren der. Hun skal ha vært den første angelsaksiske jomfruprinsesse som viet seg til å tjene Gud, mens Ethelburga var den første dronningen og den første angelsaksiske enken som tok sløret.
Edburga døde noen år etter søsteren, rundt 650. Hennes minnedag er 13. desember. En kilde nær kirken i Lyminge bærer hennes navn, og den ble lenge ment å ha mirakuløse helbredende evner.
Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, britannia.com, celt-saints - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 26. mai 2004