Den hellige Edsige av Canterbury (d. 1050)

Den hellige Edsige (Eadsige, Eadsin, Eadsinus, Eadsimus) levde på 1000-tallet i England. Han var først kapellan for kong Knut den Mektige (1016-35), dansk konge av England, før han rundt 1030 ble munk i Christ Church i Canterbury. Ifølge et senere charter ga Knut Folkestone til Christ Church for å oppnå at Edsige fikk adgang til klosteret, og han stipulerte at han skulle ha landet i sin levetid. og prest i St. Martin’s utenfor Canterbury. Edsige skal ha vært suffraganbiskop i Kent i 1035, og han sies å ha hatt sitt sete i kirken St Martin i Canterbury.

Etter at den hellige erkebiskop Ethelnoth av Canterbury døde i månedsskiftet oktober/november 1038, ble Edsige senere i 1038 utnevnt til den 32. erkebiskop av Canterbury. I 1040 reiste han til Roma for å motta sitt pallium fra pave Benedikt IX (1032-44; 1045; 1047-48). Edsige kronet muligens Knuts sønn Harthacnut (Hardeknut, Hardicanute) (1040-42), men det som er helt sikkert, er at han påsken 1043 (den 3. april) sammen med erkebiskop Aelfric Puttoc av York, kronet den hellige Edvard bekjenneren til konge ved restaureringen av den angelsaksiske kongelinjen i England etter de danske herskerne, og han leverte en formaningstale til kongen og folket..

I 1044 ønsket Edsige å trekke seg fra sitt bispesete ettersom han ikke lenger klarte å utføre sine plikter på grunn av dårlig helse. Ifølge The Anglo-Saxon Chronicle fryktet han at noen upassende kunne tigge til seg eller kjøpe erkebispeverdigheten, så i hemmelighet fikk han tillatelse av kong Edvard og jarl Godwin av Wessex om midlertidig å konsekrere abbed Siward av Abingdon til hans koadjutor. Siward skal ha blitt konsekrert i 1044, selv om det er usikkert fra hvilket sete han tok sin tittel, og han attesterte chartre inntil 1046 som erkebiskop, som biskop eller som abbed. Denne ordningen besto til 1048, da Siward ble syk og vendte tilbake til Abingdon, hvor han døde innen åtte uker, den 23. oktober 1048.

William of Malmesbury forteller en historie om at Siward nektet Edsige mat under sin sykdom, og på grunn av dette, fikk ikke Siward etterfølge Edsige, men måtte nøye seg med bispedømmet Rochester i stedet. Dette er imidlertid trolig en fabrikasjon for å forklare det faktum at Siward ikke ble erkebiskop etter Edsige, for William hadde blandet sammen Siward abbeden med en annen Siward, som var biskop av Rochester fra 1058 til 1075.

Det virker trolig at Edsige kom seg fra sin sykdom i 1046, da han igjen attesterte et charter som erkebiskop (Siward brukte tittelen biskop), og at han gjenopptok styringen av hele sitt bispedømme da Siward trakk seg tilbake, med Godwin, biskop av St Martins, som sin suffragan. Bispesetet Worcester bevarte en tradisjon som sa at rundt 1047 var det Edsige, sammen med biskop Lyfing av Worcester, som tvang Svein Godvinsson til å oppgi sin hustru som hadde vært abbedisse i Leominster Abbey før Svein bortførte henne.

Edsige døde den 29. oktober 1050 og hans minnedag er 28. oktober. Mens han var erkebiskop ble mange av erkebispesetets eiendommer enten leid ut eller solgt eller gitt til jarl Godwin av Wessex, noe som gjorde munkene i katedralen rasende, og det kan ha bidratt til at William of Malmesbury mislikte erkebiskopen, noe som preget deler av hans biografi om Edsige. Dette kan kanskje også forklare Edsiges egne testamentariske gaver til det rivaliserende huset, St Augustine’s.