Den salige Elias del Socorro Nieves (1882-1928)

Den salige Elias del Socorro ble født som Matteus Elias Nieves del Castillo (sp: Mateo Elías) den 21. september 1882 på øya San Pedro i Yuriria i Guanajuato i Mexico. Hans foreldre var Ramón Nieves og Rita del Castillo, beskjedne, men dypt religiøse bønder. Han ble raskt døpt, siden man ikke trodde han kom til å leve opp. Han ga tidlig uttrykk for sitt ønske om å bli prest, men omstendighetene hindret det. For i en alder av tolv år brakte tuberkulose ham til dødens rand, og han ble rammet av midlertidig blindhet. Noen måneder senere ble faren drept av landeveisrøvere, så derfor måtte Elisas avbryte skolegangen for å tjene penger til familiens livsopphold.

I 1904 hadde augustinernes kollegium i Yuriria nettopp åpnet igjen. Til tross for sin høye alder og sine manglende forberedelser klarte den 22-årige Elias å komme inn. Gjennom besluttsomhet og hardt arbeid overvant han sin skjøre helsetilstand, sitt dårlige syn og de uunngåelige vanskelighetene i studiet på grunn av sitt dårlige grunnlag, og han klarte alltid å finne den økonomiske hjelp han trengte. Han sluttet seg til augustinerordenen (Ordo Sancti Augustini – OSA), og da han avla sine løfter i 1911, endret han sitt navn fra Mateo Elias til Elias del Socorro («av hjelpen»). Han ble presteviet den 9. april 1916.

Deretter utførte han prestetjeneste ulike steder i Bajio før han i 1921 ble han utnevnt til kapellan i La Cañada de Caracheo, en landsby med 3.000 innbyggere som da var isolert og ekstremt fattig. Under kirkeforfølgelsene i Mexico på 1920-tallet oppsto bevegelsen Cristeros som en folkelig reaksjon på forfølgelsene. Regjeringen ga ordre om at prestene skulle bosette seg i større byer hvor de kunne kontrolleres, men i stedet flyttet Elias til en nærliggende landsby i fjellene i La Gavia. Dermed forsikret han de troende om sin fortsatte prestetjeneste, som vanligvis ble utført i ly av mørket.

Etter fjorten måneders hemmelig prestetjeneste ble Elias arrestert av en militærpatrulje sammen med to kvegfarmere, José Dolores og José de Jesús Sierra, som hadde tilbudt seg å følge ham. Ved daggry den 10. mars 1928 satte soldatene av gårde mot den lille lokale hovedstaden Cortazar med de tre fangene. På veien ga deres offiser, kaptein Manuel Marquez Cervantes, soldatene ordre om å skyte de to farmerne. De døde mens de proklamerte Kristus Kongen som seierherre.

Ved neste stopp sa kapteinen til p. Elias: «Nå er det din tur. La oss se om det å dø er som å feire messen». Han svarte: «Du har talt sant, for det å dø for troen, er et offer som gleder Gud». Han ga kapteinen klokken sin og velsignet soldatene, som knelte ned. Deretter begynte han å resitere trosbekjennelsen. Hans siste ord var ¡Vivo Cristo Rey! «Leve Kristus, Kongen!» Han var 45 år gammel.

Helt fra Elias' henrettelse regnet hans sognebarn ham som martyr. Hans legeme ble senere flyttet til sognekirken, og årsdagen for hans død ble minnet hvert år. Den 17. desember 1996 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hans martyrium og som ga ham tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Han ble saligkåret av paven den 12. oktober 1997 på Petersplassen i Roma. Hans minnedag er dødsdagen 10. mars, mens augustinerne feirer sin medbror den 11. oktober.