Kinas protomartyr. En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)
Den hellige Frans (Francisco) Fernández de Capillas ble født den 14. august 1607 i Baquerín (Vacherim) de Campos i provinsen Valladolid i Gamle Castilla i Spania. Vi vet ingen ting om hans barndom, men som 17-åring sluttet han seg i 1623 til dominikanerordenen (Ordo Praedicatorum - OP) i Valladolid, hvor han også studerte.
1600-tallet var en rik misjonsperiode, og mange martyrer ga sitt blod på fjerne strender. Blant disse trosvitnene var det spesielt mange dominikanere og jesuitter. I Frans' ungdom var misjonsgløden stor i Spania, og man kjente godt til fremragende misjonærer som Ludvig Bertrand, Filip de las Casas og Frans Xavier. Det var heller ikke lenge etter at den salige Alfonso Navarrete led martyrdøden i Japan i 1617.
Kanskje var disse beretningene med på å motivere den unge dominikaneren til å melde seg som frivillig til den filippinske misjonen mens han ennå var diakon. Som 23-åring forlot han i 1631 Spania og dro til «Orientens portal», Manila på Filippinene. Der ble han presteviet den 5. juni 1632. I 1611 hadde dominikanerne grunnlagt et stort universitet der, oppkalt etter den hellige Thomas Aquinas, og byen var full av misjonærer som forberedte seg på reisen videre til de hedenske asiatiske kystene.
I ti år arbeidet den unge presten i provinsen Cagayan nord på øya Luzon på Filippinene, der varmen, insektene, sykdommer og hedendom gjorde livet vanskelig for ham. Han var sogneprest i Cagayan og Tuau. Men det var ikke utfordrende nok for Frans, og han tryglet om å bli sendt til et enda mer krevende misjonsområde. Kanskje håpet han på å bli sendt til Japan, der det på denne tid pågikk en blodig kristenforfølgelse. Men han ble sendt til Kina, hvor dominikanerne hadde fulgt etter jesuittene tidlig på 1600-tallet.
I 1641 kom han til Taiwan og i 1642 ble han sendt til provinsen Fujian [Fukien] i Kina sammen med den hellige dominikanske misjonærpioneren Frans Díaz, og der arbeidet han i noen år uten særlig dramatikk. Byene Fogan, Moyang og Tingteu var senteret for hans forkynnelse. Han lærte språket og hans forkynnelse ser ut til å ha hatt betydelig suksess. Han gikk rundt til fots og forkynte, trøste, administrere sakramentene og organisere dominikanernes tredjeorden blant de kristne. Men så ble han innblandet i striden som fulgte etter slutten på Ming-dynastiet, som hadde vært tolerante overfor kristendommen. En tatarinvasjon fulgte, og den satte med ett slag hans liv i fare. De nye okkupantene i Fujian, tatarene fra Mandsju [Manchu], mandsjuene, var bitre fiender av de kristne.
Den 13. november 1647 ble Frans sendt av sin superior i hemmelighet til byen Fuan for å assistere en døende kristen. Men utenfor byen ble han tatt av en gruppe soldater, og de holdt ham i fangenskap som spion. Fra fengslet skrev Frans: «Jeg er her sammen med andre fanger og vi har utviklet et fellesskap. De spør meg om Herrens evangelium. Jeg er ikke bekymret for om jeg kommer ut herfra, fordi jeg vet at jeg gjør Guds vilje. De lar meg ikke være oppe om natten for å be, så jeg ber i sengen før daggry. Jeg lever her i stor glede uten noen bekymring, fordi jeg vet at jeg er her for Jesus Kristus. De perlene jeg har funnet her i disse dagene er ikke alltid lette å finne».
Deretter ble han i likhet med sin Mester, Jesus Kristus, utsatt for en skueprosess. Sivile, militære og religiøse embetsmenn forhørte ham og anklaget ham for alt mulig, fra politiske intriger til trolldom. Han ble anklaget for å motarbeide forfedrekulten, og etter at de ikke kunne finne noen anklage som holdt, ble han til slutt overlatt til tortur. Han utholdt den grusomme behandlingen med stort mot. Da de så hvor rolig han var, ble hans anklagere nysgjerrige på hva slags lære han forfektet, og ville prøve ham. De tilbød ham rikdom, makt og frihet dersom han ville falle fra sin tro, men til deres forbauselse og ergrelse foretrakk han i stedet lidelsen. De benyttet seg vekselvis av perioder med tortur og perioder med vanlig fengsel, og han utnyttet disse hvileperioder til å omvende sin fangevokter og sine medfanger. Til og med mandarinen oppsøkte ham i fengselet for å finne ut om han nå var rede til å avsverge sin tro eller om han foretrakk å lide mer. Da han fikk høre Frans' svar, at han med glede ville lide mer for Kristus, ble mandarinen så rasende at han forordnet at misjonæren skulle piskes på nytt «slik at han fikk enda mer å glede seg over».
Til slutt ble Frans dømt til døden, i breviaret heter det som «forrædernes leder» - det siktes antakelig til den opprørshæren til den kinesiske visekongen som beleiret byen. Etter lang tids pinsler ble han til slutt halshogd den 15. januar 1648 i Fuan. To måneder senere fant kristne hans jordiske rester etter at Ming-troppene hadde erobret Fuan. Selv om han ble dømt etter en anklage om oppvigleri, avgjorde Den hellige Stol til slutt at han døde for sin tros skyld.
Frans ble saligkåret den 2. mai 1909 (dokumentet (Breve) var datert den 11. april) av den hellige pave Pius X (1903-14). Han var den første martyr i Kina som ble saligkåret, og samtidig utropte paven ham til Kinas protomartyr. Han ble helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II som en av de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).
De 120 martyrene fra Kina har minnedag 28. september. Frans Fernández de Capillas' minnedag er ellers dødsdagen 15. januar.
Sammen med ham ble hans 13 «ledsagere» saligkåret. Ordet ledsagere i denne forbindelse betyr ikke at de faktisk ledsaget ham, men at de led martyrdøden i Kina og ble saligkåret sammen med ham. Alle ble helligkåret i 2000.
De 13 led martyrdøden mellom 1815 og 1862. Disse var:
1. Den hellige Josef Zhang Dapeng [Tchang Tong], kateket (død 1815)
Martyriene i Mokou [Mao-Keou] den 28. januar 1858:
2. Den hellige Hieronymus Lu Tingmei [Lou-Tin-Mei], legmann
3. Den hellige Laurentius Wang Bing [Ouang-Ping], legmann
4. Den hellige Agathe Lin Zhao [Lin-Tchao], legkvinne
Martyriene i Yaojiaguan [Tsin-Gay] den 29. juli 1861:
5. Den hellige Josef Zhang Wenlan [Tchang-Yo-Yang], legmann
6. Den hellige Paulus Chen Changpin [Tchen-Tchang-Ping], legmann
7. Den hellige Johannes Baptist Luo Tingyin [Lô], legmann
8. Den hellige Marta Wang-Luo Mande [Ouang], legkvinne
Martyriene i Kuy-tsheu den 18. og 19. februar 1862:
9. Den hellige Johannes Peter Néel , prest MEP
10. Den hellige Martin Wu Xuesheng [Ou-Sue-Chang], legmann
11. Den hellige Johannes Zhang Tianshen [Tchang], legmann
12. Den hellige Johannes Chen Xianheng [Tchen], legmann
13. Den hellige Lucia Yi Zhenmei [Y], legkvinne