Skytshelgen for bispedømmet Plasencia
Den hellige Florentina (Florentia) ble født ca 554. Hun kom fra en fornem familie fra havnebyen Cartagena («det nye Kartago») i Sørøst-Spania. Faren Severian var muligens byprefekt og trolig av romersk opphav, men med nær tilknytning til de vestgotiske kongene. Hennes mor Theodora skal ha vært en datter av Theoderik. I tillegg var det en hellig familie, for tre av hennes fire brødre æres alle som hellige: de hellige biskopene Leander av Sevilla, Isidor av Sevilla og Fulgentius av Astigi. Den fjerde broren var den eneste som ikke ble helgen. En legende forteller at det fantes enda en søster, Theodosia, som giftet seg med den arianske kong Leovigild, men dette er tvilsomt. Da de bysantinske troppene til keiser Justinian I (527-65) i 543 truet de sørspanske byene som var behersket av vestgoterne, flyktet familien fra Cartagena og slo seg ned i det vestgotiske Sevilla. Der ble Florentina født. Hun var yngre enn Leander og eldre enn Isidor.
Hun mistet foreldrene tidlig, og storebroren Leander overtok som hennes verge. Han var munk før han ble erkebiskop av Sevilla, og inspirert av hans eksempel trakk hun seg tilbake til benediktinerinneklosteret Santa Maria del Valle ved Astigi (i dag Écija) nær Córdoba. Det må ha skjedd før 600, for Leander døde det året, etter at han hadde skrevet en bevart «regel» om en nonnes rolle i livet og om forakt for verden; Regula sive Libellus de institutione virginum et de contemptu mundi ad Florentinam sororem. Senere ledet hun klosteret som abbedisse. Hun ble abbedisse for flere klostre - det er sagt at hun hersket over førti klostre og tusen nonner. Hennes bror Isidor skrev boken Contra Judaeos, «Mot jødene» (egentlig De fide catholica ex Veteri et Novo Testamento, contra Judaeos). Det er et av hans mest berømte verker og dedisert til søsteren, og det skal ha blitt skrevet på hennes anmodning.
Florentina døde i 610 eller 612. Hun hviler i katedralen i Sevilla ved siden av brødrene Leander og Isidor. Det fortelles at lenge etter deres død ble beina av Florentina og Fulgentius brakt i trygghet til Sierra de Guadalupe, og at de på 1300-tallet ble funnet igjen i landsbyen Berzacano i de fjellene ved Plasencia (Estremadura i Sørvest-Spania). Relikvier av henne kom senere til Murcia og til klosteret San Lorenzo del Escorial, 60 km nordvest for Madrid.
Hennes minnedag er 20. juni. Hun fremstilles som nonne eller abbedisse, og hun kaster gjerne en hertugkrone, for en hertug skal angivelig ha bedt om hennes hånd. Hun æres som skytshelgen for bispedømmet Plasencia. Hennes navn skrives Florentia i Martyrologium Romanum, men Florentina er utvilsomt den korrekte formen.