De hellige Anastasius, Felix og Digna av Córdoba (d. 853)

De hellige Anastasius, Felix og Digna (Dina) (sp: Anastasio, Félix y Digna) levde på 800-tallet i Córdoba i regionen Andalucía i Sør-Spania. Córdoba var på den tiden maurernes hovedstad. Maurerne var afrikanske muslimer som hadde erobret Spania på 700-tallet. Midt på 800-tallet drev de kristenforfølgelser under emir Abderrahman (Abd al-Rahman) II (822-52) og hans enda strengere etterfølger Muhammad I (852-86).

Anastasius fikk sin utdannelse i klosteret St. Acisclus i Córdoba, hvor han ble diakon. Senere ble han benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) ved dobbeltklosteret Tábanos, rundt en mil fra Córdoba. Senere ble han presteviet. Felix kom fra en berberfamilie i Alcalá de Henares (Complutum). Han gikk i kloster i Asturias, men dro så til Tábanos fordi han lengtet etter martyriet. Da den hellige Fandilas led martyrdøden den 13. juni 853, trådte Anastasius og Felix frem og forsvarte modig troen for den mauriske dommeren. De to ble fengslet og halshogd den 14. juni 853, og deretter ble deres lik hengt opp.

Digna var nonne i kvinnedelen av dobbeltklosteret Tábanos. Noen dager tidligere hadde hun hatt en visjon av den hellige Agathe, som ba henne stå frem og bekjenne Jesus Kristus. Agathe ga henne roser og liljer og oppmuntret henne til martyrium. Anastasius og Felix var knapt døde før Digna samme dag trådte frem for kadien og spurte om hvorfor hennes brødre var drept på den måten. «Er det fordi vi tilber Gud og trofast dyrker Treenigheten – Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, og avviser alt annet som står i strid med denne bekjennelsen?» Kadien ble så rasende at han ikke en gang ga henne den vanlige tiden til refleksjon i fengselet, og hun ble straks halshogd. Deretter ble hennes legeme hengt opp sammen med de andre to. Det fortelles at deres levninger ble brent og asken spredt, men dette er tvilsomt.

De tre martyrenes minnedag i Martyrologium Romanum er dødsdagen 14. juni. Beretningen om deres martyrium ble skrevet av den hellige presten Eulogius av Córdoba, som førte en protokoll over dem som led martyrdøden mellom 822 og 859 og beskrev deres lidelse og død i forfølgelsene. Dette var verket Memorialis Sanctorum, «De helliges minne». For bakgrunn samt oversikt over alle martyrene mellom 822 og 859, se Martyrene av Córdoba.