Den hellige Goneri av Plougrescant (500-t)

Den hellige Goneri (Gonéri, Gonnery, Gonnéry, Gonery) ble født på begynnelsen av 500-tallet i Britannia (eller Irland?). Hans mor var den hellige Elibouban (Eliboubana, Eliboubann, Eliboubane, Elibouhan, Libouban) (en bretonsk form av navnet Elisabeth).

Han ble munk i Britannia i klosteret til den hellige Tudwal av Tréguier (fr: Tugdual) (ca 528-ca 564), som ledet sin kommunitet med klokskap og i en human ånd. Alle munkene var glade over å leve under en så god og oppmerksom far. Tugdual hadde sin opplæring i den hellige Illtud (Illtyd, Hildutus) klosterskole og var dermed formet i den gamle og strenge keltiske monastiske tradisjonen, som hadde produsert et stort antall hellige misjonærer.

Etter at de siste romerske soldatene ble trukket ut av Britannia i 407, ble det svært urolige tider i landet. I romernes kjølvann inviterte de britiske kongene saksiske leiesoldater til landet, men de benyttet anledningen til å erobre England, som ble befolket av de germanske stammene anglere, saksere og jyder (angelsaksere). Erobrerne var hedninger, og de keltiske kristne klarte ikke å omvende dem, så kristendommen forsvant nesten helt. De få romerske og keltiske kristne ble drevet inn i Wales og Skottland, og på 400-tallet var det bare en avsides og usikker liten gruppe igjen.

De hedenske okkupantenes hat mot de kristne var stort, og i den dårlig dokumenterte perioden fra 400- til 600-tallet var det mange kristne briter som flyktet fra det sørvestre Britannia og over kanalen. De dro til Armorica eller Aremorica (fr: Armorique), det gamle navnet på den delen av Gallia som inkluderer den nordvestlige spissen av Frankrike. De britiske emigrantene ga regionen sitt nåværende navn Bretagne (engelsk: Brittany; bretonsk: Breizh), opprinnelig Petite Bretagne («Lille Britannia») for å skjelne det fra Grande-Bretagne (Storbritannia).

En natt etter tidebønnene viste en engel seg for Tudwal og ga ham ordre om å forlate Britannia og dra til Armorica (Bretagne). Det skal ha vært rundt 545. Tudwal var lydig mot Guds vilje og seilte over Kanalen. Han ble fulgt av sin hellige mor Pompea, sin hellige søster Sewa (fr: Sève), sin tallrike familie og ikke minst 72 munker, som insisterte på å følge ham. Mange av Tudwals disipler skulle bli kjent som helgener, blant dem var Goneri, men også de hellige Guevrock (Guévroc, Gueroc, Guirec, Kirec, Kirio, Keric, Kerric), Ruellinus (Ruellin, Ruelin, Ruélin, Ruellan, Rivelen), Loëvan (Laouénan, Louénan, Lavan) og Briarch (Briac). Disse lengtet i likhet med Tudwal etter å arbeide for Guds ære og for hjertenes omvendelse.

De gikk i land i den lille havnen Porz-Pabu i Ploumoguer nær Le Conquet i Léon, det nordvestligste av de ni historiske landskapene i Bretagne. Der fikk de land av Tudwals bror, som da var konge i Armorica, og der grunnla Tudwal et kloster i som fikk navnet Lanpabu (Lann-Pabu), i dag landsbyen Trébabu (bret: Trebabu) (29217) i Pays d'Iroise i departementet Finistère.

Goneri dro innover i landet i Armorica og slo seg ned som eremitt i den tette skogen som i dag heter Branguily, en del av skogen Brocéliande, ikke langt fra Plougrescant på kysten ved Tréguier. Hans mor Elibouban reiste også over til Bretagne, muligens i gruppen sammen med sin sønn. Hun trakk seg tilbake som eneboer på øya Loaven, hvor legenden forteller at hennes sønn besøkte henne en gang hvert år. Han døde i Plougrescant en gang på 500-tallet. Gravene til både mor og sønn er i dag i kapellet Saint-Gonnéry i Plougrescant. Hans minnedag er 18. juli.

Goneris eneboerhytte utviklet seg på 800/900-tallet til landsbyen Saint-Gonnery (bret: Sant-Goneri) (56920), som i dag er en kommune i departementet Morbihan i Bretagne, og Goneri er kommunens skytshelgen. Han påkalles også mot feber og angst.