Den salige Januarius Maria Sarnelli (1702-1744)

Den salige Januarius Maria Sarnelli (it: Gennaro) ble født den 12. september 1702 i Napoli i Sør-Italia. Han kom fra en adelsfamilie og var fjerde sønn av baron Angelo Sarnelli av Ciorani. Fra han var barn, utmerket han seg gjennom sin beskjedenhet, selvfornektelse, fromhet og store flittighet i studiene. Da han var 14 år gammel, etter saligkåringen av den hellige Johannes Frans Régis, ville han bli jesuitt, men hans far syntes han var for ung og fikk ham fra tanken.

Han studerte jus og tok doktorgraden in utroque iure, i både kirkerett og sivilrett. Deretter sluttet han seg til en organisasjon (ridderkongregasjon) for adelige leger og jurister, som ble ledet av «Fromme arbeidere av St. Nikolas» og begynte å arbeide i et sykehus for uhelbredelig syke. Det tok all hans fritid ved siden av daglige messer og bønn foran Det hellige sakrament. På sykehuset møtte han den hellige Alfons Maria Liguori, og de ble venner for livet.

Sammen med Alfons organiserte Januarius kveldsundervisning hvor arbeidere ble lært opp til å bli forkynnere. I 1728 ga han opp jussen og begynte i september på presteseminaret i Napoli. Kardinal Pignatelli knyttet ham til menigheten Santa Anna di Palazzo, hvor han fortsatte sitt pastorale arbeid. For å studere under fredeligere forhold ble han den 4. juni 1729 koststudent i Kollegiet av Den hellige Familie, kjent som Det kinesiske kollegiet, grunnlagt av Matteo Ripa. Den 8. april 1730 forlot han Det kinesiske kollegiet og ble novise i «Kongregasjonen for apostoliske misjoner» for sekularprester, som også var grunnlagt av Matteo Ripa. Han besøkte også de gamle i hospitset San Gennaro og de som var dømt til galeiene, som var syke i hospitalet i havnen.

Den 28. mai 1731 avsluttet han novisiatet og den 8. juli 1732 ble han presteviet. Deretter fikk han ansvaret for religionsundervisningen i den rå og overbefolkede menigheten Ss Francesco e Matteo. Der ble han klar over prostitusjonens omfang, særlig blant barn, og han viet seg til å hjelpe de unge jentene som ble trukket inn i den.

I 1733 sluttet Januarius seg til Alfons Maria Liguori i Scala i Salerno, som var blitt forlatt der av sine første ledsagere etter at han den 9. november 1732 hadde grunnlagt «Kongregasjonen av Den helligste Forløser» (Congregatio Sanctissimi Redemptoris – CSSR), som oftest kalles redemptorister, men også Liguorianere etter sin grunnlegger. Januarius satte pris på denne nye kongregasjonens spiritualitet og mål, nemlig evangeliseringen av de fattige som var uten åndelig veiledning. Dermed ble han redemptorist selv i april 1736 samtidig som han fortsatte medlemskapet i Kongregasjonen for apostoliske misjoner.

Med hjelp fra sin far og en bror som også var prest, grunnla Januarius et ordenshus i Ciorani, og senere var han medansvarlig for grunnleggelsen av huset i Villa Liberi i Caserta. Han arbeidet utrettelig i sognemisjonene i Amalfi, Caiazza og Salerno inntil han ble rammet av sykdom i april 1736. Etter at han kom seg igjen måtte han vende tilbake til Napoli og bo i familiens hjem, men han holdt nær kontakt med sin kongregasjon. Han publiserte de fleste av sine skrifter, forsøkte å redde prostituerte og kjempet mot blasfemi, og ved siden av fremmet han den stille (mentale) bønn blant unge mennesker.

I 1741 planla han og prekte folkemisjoner i landsbyer og forsteder rundt Napoli. Da Alfons måtte legge ned sitt arbeid i 1742, ga Januarius etter for kardinal Spinellis anmodning om å ta grunnleggerens plass. Ett år senere var han utslitt, men han fortsatte likevel å preke, til tross for alvorlig sykdom.

Han døde den 30. juni 1744 i Napoli, ikke engang 42 år gammel. Hans ry for hellighet spredte seg raskt også utenfor Italia, og hans saligkåringsprosess ble innledet i 1861. Den hellige pave Pius X (1903-14) anerkjente i 1906 hans «heroiske dyder», noe som ga ham tittelen Venerabilis, «Ærverdig».

Den 12. januar 1996 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Han ble saligkåret av paven den 12. mai 1996 på Petersplassen i Roma. Hans minnedag er dødsdagen 30. juni. Hans grav er i kirken Sant'Antonio a Tarsia i Ciorani, den første redemptoristkirken.