Den salige Jakob Zhou Wen-mo (1752-1801)

2. Den salige Jakob Zhou Wen-mo [kalles også Chu Mun-mo eller Zhou Wenmo] ble født i 1752 i Suzhou [Su-Tcheou, Soochow] sørøst i provinsen Jiangsu i regionen Jiangnan i det østre Kina. Hans foreldre døde mens han var en ung gutt, og han ble oppdratt av sin bestemor. Han mente at den katolske tro var sannhet og sluttet seg til den. Han trådte inn i bispedømmets seminar i Beijing, hvor han ble presteviet sammen med det første kullet som gikk ut av seminaret.

Det fantes ingen ordinerte katolske prester i Korea og koreanske katolikker kunne ikke delta i kommunionritene og motta sakramenter. Å finne en prest var det mest påtrengende spørsmålet for det katolske samfunnet. Fra 1789 hadde de katolske lederne i Korea gjort store anstrengelser for å få prester til Korea fra den portugisiske fransiskanske biskopen av Beijing (1783-1808), Alexandre de Gouvea [Gouveia] TOR (1731-1808). Det første forsøket i 1791 endte i fiasko, og deretter måtte alle forsøk stoppes for en stund på grunn av den forfølgelsen som brøt ut på slutten av det året. Det var ikke før i 1793 at arbeidet med å importere en prest ble gjenopptatt. Den salige Paulus Yun Yu-il (nr 5), som allerede hadde vært i Beijing, den salige Sabas Ji Hwang (nr 7) og Johannes Pak ble valgt til å dra til Beijing som hemmelige utsendinger. De dro sammen til grensen, og Sabas Ji og Johannes Pak fortsatte til Beijing sammen med de diplomatiske utsendingene. Paulus Yun ble værende ved grensen.

Snart etter at de kom til Beijing, kontaktet Sabas Ji biskopen, som valgte p. Jakob Zhou, en mann av dyp tro som også lignet på folket fra Korea. Biskopen utstyrte ham med de nødvendige tillatelsene så han kunne utføre sin tjeneste, og han skulle bli den første katolske misjonæren som kom seg til Korea. P. Jakob Zhou forlot Beijing i februar 1794. Han møtte de to hemmelige representanter fra Den katolske kirke i Korea, Sabas Ji og Johannes Pak, og de ble enige om dato og sted når de skulle møtes ved grensen. De tok forskjellige ruter for å komme til møtestedet, ettersom grensen var under streng overvåking. De måtte skilles igjen og vente på at elven Amnok skulle fryse til før de kunne krysse den.

I mellomtiden besøkte p. Jakob Zhou katolikkene i distriktet Liao-dong. Sabas Ji vendte tilbake til Korea for en tid og dro til det avtalte stedet for å møte p. Jakob Zhou i grenselandsbyen. Denne gangen lyktes han med å bringe presten inn i Korea i all hemmelighet, forkledd som en koreaner. Det skjedde midt på natten den 24. desember (den 3. desember etter månekalenderen). Tolv dager senere, med hjelp fra Paulus Yun, brakte han p. Jakob Zhou trygt til huset til den salige Mattias Choe In-gil (nr 6), som lå i Gyedong i Hanyang (dagens Seoul) (nå: Gye-dong i Jongno-gu i Seoul). Der studerte han det koreanske språket.

Han feiret den første messen med de katolske katolikkene på Påskesøndag i 1795. Men etter en stund ble hans innreise i Korea kjent, så han måtte gjemme seg i huset til den salige Kolumba Kang Wan-suk (nr 32). Imidlertid ble de hemmelige representantene, Paulus Yun og Sabas Ji, arrestert sammen med Mattias Choe, eieren av huset, og hardt straffet. Alle tre led martyrdøden sammen den 28. desember 1795.

P. Jakob Zhou utførte de hellige officier i stor hemmelighet, men svært nidkjært. Han dro rundt og administrerte sakramentene og organiserte Myeongdohoe, en samling av legfolket hvor doktrine og Skriften ble studert. Han utførte også andre aktiviteter. Han skrev til og med en katekisme. I løpet av seks år med misjonsaktivitet vokste antallet katolikker i Korea fra 4 000 til 10 000. Men alt ble endret med Shinyu-forfølgelsen i 1801.

Da Shinyu-forfølgelsen brøt ut, ble katolikker arrestert den ene etter den andre. Forfølgerne avhørte og torturerte katolikker for å få dem til å røpe oppholdsstedet til presten. P. Jakob Zhou tenkte at koreanske katolikker ble drept på grunn av ham, så han bestemte seg for å vende tilbake til hjemlandet. Imidlertid ombestemte han seg, og i stedet besluttet han å overgi seg og sa: «Jeg må dele skjebnen til min flokk og mildne deres forfølgelse og martyrium».

Den 11. mars meldte han seg for forfølgerne, og hans forhør begynte straks. Til tross for den harde behandlingen beholdt han en fredelig fatning og svarte med klokskap og forsiktighet. «Den eneste grunnen til at jeg kom til Korea, fulgt av Sabas Ji, til tross for farene jeg kunne møte ved grensen, var fordi jeg elsker det koreanske folket. Jesu lære er ikke ond. Å gjøre skade på mennesker eller nasjoner er forbudt etter De ti bud, derfor kan jeg ikke fortelle noe om kirkelige affærer».

Forfølgerne klarte ikke å få ham til å fortelle noe av det de ønsket å høre. Derfor dømte de ham til døden i henhold til militær lov. Henrettelsen av p. Jakob Zhou skjedde den 31. mai 1801 (den 19. april etter månekalenderen) i Saenamteo i Seoul, nær elven Han. Han ble halshogd og hodet ble hengt opp på porten til leiren. Han var 49 år gammel.

Det sies at et ekstraordinært tegn viste seg i det øyeblikket han ble halshogd: «Den klare himmelen mørknet plutselig og en voldsom storm blåste steinene rundt. Sikten var på bare en tomme på grunn av en kraftig regnskur. Så snart henrettelsen var over, spredte skyene seg. En strålende regnbue viste seg høyt på himmelen. Deretter forsvant den på den nordøstre himmelen».

De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).

Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.

Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 3. august 2014