Den salige Januarius Fueyo Castañón og tre ledsagere (d. 1936)

Tre legmenn fra erkebispedømmet Oviedo: de salige Antonius González Alonso, Secundus Alonso González og Isidor Fernández Cordero

Denne spanske martyrgruppen består av den salige sekularpresten Januarius Fueyo Castañón (sp: Genaro) (1864-1936), og hans tre ledsagere, de salige legmennene Antonius González Alonso (sp: Antonio) (1912-36), Secundus Alonso González (sp: Segundo) (1888-1936) og Isidor Fernández Cordero (sp: Isidro (1893-1936). De kom fra bispedømmet Oviedo (erkebispedømme fra 1954), som omtrent tilsvarer regionen (fyrstedømmet) Asturias.

Alle de fire martyrene var aktive i den spanske nattlige tilbedelsen (Adoración Nocturna) i en asturisk gruveby i trettiårene, sognet Nembra i kommunen (concejo) Aller i provinsen og regionen Asturias i det nordlige Spania. De kalles derfor også Nembra-martyrene. Den yngste av dem, Antonius González Alonso, ble drept den 11. september 1936, mens de tre andre ble myrdet førti dager senere, den 21. oktober 1936, i Nembra.

To av martyrene tilhørte det katolske gruvearbeiderforbundet, Sindicato católico Minero. Dette forbundet ble født i Sociedad Hullera Española (det spanske kullselskapet) og grunnlagt av marki de Comillas. Alle gruvearbeiderne i den nattlige tilbedelsen i Nembra tilhørte foreningen. Segundo Alonso González og Isidro Fernández Cordero var henholdsvis president og kasserer, som de også var i lokalavdelingen av nattlig tilbedelse. De fire martyrene er:

1) Den salige Januarius Fueyo Castañón (sp: Genaro), sekularprest i bispedømmet Oviedo, ble født den 23. januar 1864 i landsbyen Linares del Puerto i sognet Congostinas i kommunen (concejo) Lena i provinsen og regionen Asturias i det nordlige Spania. Han ble presteviet i 1887, 23 år gammel, og han feiret sin første messe i kirken i Congostinas, en liten kirke vigslet til Virgen del Rosario. Han arbeidet i hjemsognet mellom 1892 og 1899.

Januarius ble i 1899 utnevnt til sogneprest i sognet Santiago Apóstol i Nembra i kommunen Aller i provinsen og regionen Asturias, 35 år gammel. Nembra var en svært religiøs og høyreorientert landsby i gruveområdet i Asturias, som var scenen for de første revolusjonære trefningene i oktober 1934, starten på en trist og blodig æra i Spanias historie. Dette var et sogn som hadde mange ordens- og prestekall. Da borgerkrigen brøt ut i 1936, hadde Nembra rundt tusen innbyggere og hundre prester eller ordensfolk.

Sognepresten var en svært eukaristisk og elsket prest. I løpet av disse årene var han en viktig del av den spanske «nattlig tilbedelse» (Adoración Nocturna), hvor han deltok aktivt. Han etablerte i 1908 nattlig tilbedelse i landsbyen. I fjorten andre byer i Asturias fantes den samme bevegelsen, for eksempel i nærliggende Bustiello og Moreda. Don Genaro hadde hundre tilbedere, som var gruvearbeidere og bønder, og noen av dem måtte gå i fire timer for å delta i tilbedelsen, både vinter og sommer. De kom fra Enfistiella, Cabo, La Carrera, La Corralada, Tornos, Arnizo, San Miguel, Omedal, Otero, La Casona, Rueda, El Campo, El Cabañón, La Llera, Pumardongo, Heros og Rueda.

Nattlig tilbedelse ble arrangert en gang i måneden. Don Genaro deltok i alt. Han var til tjeneste for tilbederne fra klokken elleve til klokken fire om natten. Hver måned. Hvert år. De samme lokalene i sognet som ble brukt som vaktrom (Sala de Guardia) for den nattlige tilbedelsen, ble fra mandag til lørdag brukt som skole for barn i det katolske forbundet og som katolsk senter for forbundet på søndager etter messen. Denne flerbruken skyldes utelukkende initiativ fra Don Genaro. I første etasje holdt han sin ku og sin hest, forteller et vitne. Den nattlige tilbedelsen i Nembra kom seg gjennom borgerkrigen, men ikke gjennom sekstitallet.

Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936 med Francos militærkupp. Asturias var i begynnelsen på den republikanske regjeringens side, og fra dagen etter, den 19. juli, ble vaktrommet for den nattlige tilbedelsen i Nembra fylt med fanger. En av dem forteller: «Vi ble sjokkert og trist over å se oss selv på den måten, men vi innså at nesten alle som var der, var tilbedere av Det hellige sakrament, og i det samme rommet hadde vi mange ganger bedt til Gud om sykdom, fattigdom, skam, avsky, slaveri og forfølgelse for rettferdighet, alt hva som var formålstjenlig for vår helliggjørelse og frelse. Så akkurat her hvor vi ber, er her hvor vi mottar; velsignet være Gud som gir oss det vi ønsket. Vi vil dø for troen, komme det som komme skal. Om kvelden kom de røde og spyttet oss i ansiktet, og samtidig både spyttet de på og forbannet krusifikset. De rabiate sa til oss: Hvor mye bedre hadde det vært med en kino og bar i dette rommet! Hele natten ble vi slått med store klubber, barføtte og nakne, og med alt som de hadde funnet». Om dagen ble de sendt for å arbeide.

Don Genaro ble fengslet i Moreda i kommunen Aller i oktober 1936 i en alder av 72 år. Han ble den 20. oktober tatt med til Nembra og vaktrommet for Adoración Nocturna, i andre etasje i et tilstøtende lokale til kirken, som sammen med kirken var blitt omdannet til et fengsel. Der satt også Isidor (43) og Secundus (48). Don Genaro kom sammen med to fanger, men de ble skilt fra ham og skutt på den nærliggende kirkegården.

De tre nattlige tilbederne fikk velge hvor de ønsket å bli gravlagt og i hvilken rekkefølge de ønsket å dø. De valgte kirken, hvor de sammen daglig deltok i eukaristien. Don Genaro ba også om å være den siste til å dø for å oppmuntre sine to sognebarn og venner. Om natten den 21. oktober 1936 førte fjorten militante fangene inn i kirken. Syv av dem var utenbys fra og syv fra Nembra, fem av dem kvinner. Secundus og Isidor gravde en grav for Don Genaro foran høyalteret hvor han daglig feiret messe. Deretter ble de truet med pistoler til å grave to hull foran et sidealter, alteret for de hellige martyrer. I de to hullene kastet de militante de blødende og lemlestete legmennene, etter å ha torturert dem. I det tredje hullet kastet de presten etter å ha knivstukket ham og drept ham med et skudd i tinningen. Han ble gravlagt med ansiktet ned. Utenfor kirken sto bilen med motoren i gang for å overdøve støyen.

Et år senere, etter at Asturias var blitt erobret/frigjort av Francos styrker, fant de likene uskadet. P. Januarius er den eneste sekularpresten blant de 131 martyrene fra Asturias som det er åpnet saligkåringsprosesser for. Hans martyrium er skildret i boken Los Mártires de Nembra av p. Ángel Garralda García.

2) Den salige Antonius González Alonso (sp: Antonio), legmann fra bispedømmet Oviedo, ble født den 11. april 1912 i Nembra i kommunen Aller i provinsen og regionen Asturias i det nordlige Spania. Han ønsket å bli dominikaner som sin bror, men tuberkulose tvang ham til å vende tilbake til familiens hjem. Han var en god gutt, sympatisk, boklig og vennlig. Han gikk til daglig messe og var også en nattlig tilbeder som sin far Severino, og han hjalp presten med Los Tarsicios, ministrantene ved den nattlige tilbedelsen. Han var student på skolen Escuela Normal i Oviedo og ønsket å bli katolsk lærer.

Kort tid etter Francos militærkupp den 18. juli 1936 som startet borgerkrigen, ble Antonius arrestert og fengslet sammen med sin far og bror på grunn av deres kristne engasjement. Antonius ble tilbudt friheten hvis han ødela et bilde av Jesu Hjerte og altersteinen i sitt sogn, men han nektet. Han fikk 24 timer til å tenke over saken. Da ble han den 11. september tatt med for å kjøres med bil til revolusjonskomiteen i sognet Sama i concejo Langreo i Asturias, etter at han allerede hadde mottatt mange slag på kroppen. Da han passerte sitt hjem, ropte han da han så sin gråtende mor: ¡Adiós madre, hasta el cielo! («Farvel mor, vi ses i himmelen!»)

Han ble ikke sett igjen. Senere fortalte sjåføren at etter at bødlene hadde kuttet av Antonius tungen, slo de ham og kastet ham ned i en forlatt gruvesjakt. Noen kilder sier at det skjedde ved Alto de San Emiliano, andre at det var i Los Areneros i Oviedo i Asturias. Kroppen hans ble ikke funnet. Det var den 11. september 1936, og han var 24 år gammel. Men familiene tilga dem som drepte martyrene, både med ord og i praksis. Et eksempel var Antonius’ mor, som da de to som drepte hennes sønn, var blitt pågrepet, ble spurt om hva hun ville gjøre med dem? Hun svarte: «Jeg ønsker å se dem sammen med min Antonio i himmelen».

3) Den salige Secundus Alonso González (sp: Segundo), gift legmann fra bispedømmet Oviedo, ble født den 13. mai 1888 i Cabo i sognet Santiago i Nembra i Asturias i Spania. Han hadde to brødre som var dominikanske misjonærer og en søster som var klausurert dominikanernonne. Han giftet seg i 1911 med sin hustru María i sognet Nembra, og don Genaro viet dem. De fikk tolv barn, men både Maria og det siste barnet døde i barsel i 1926 og etterlot Secundus som enkemann med syv barn i live, den minste var ett og et halvt år. Fire av barna begynte på apostoliske skoler, hvorav to skulle bli prester. Secundus giftet seg på nytt med en barnløs enke. Han arbeidet som snekker, leide jord og arbeidet i gruvene. Han husket revolusjonen i oktober 1934 og skrev: «Jeg ble truet med å bli skutt fordi jeg ikke hilste med hevet knyttneve, men jeg har tilgitt mine fiender av hele mitt hjerte».

Den 21. oktober 1936 ble Secundus arrestert og fengslet i kirken. Det var tjuefem år etter dagen for hans bryllup med Maria. Der fortalte han sine ledsagere: «Mange ganger har vi vært her om natten for å våke foran Det hellige sakrament, men nå er vi ikke i stand til det, be rosenkransen og gjøre en oppriktig botshandling av anger. Nå må vi overgi oss selv i Guds hender, og det er mulig at dagene er talte for noen av oss». Han ble sett i bønn i rommet, og da han gjorde korsets tegn, dekket han ansiktet med en jakke eller et teppe. Han var overbevist om at de ville drepe ham, så da han forlot sin bror Rodolfo, overlot han ham sin klokke og nøkkelen til huset, for den regnet han ikke med å få bruk for igjen. Han ga også sin bror en detaljert oversikt over sin gjeld og kreditter, fortalte et vitne.

Han ble drept i kirken samme dag, den 21. oktober. sammen med p. Januarius og Isidor. Han var 48 år gammel.

4) Den salige Isidor Fernández Cordero (sp: Isidro), gift legmann fra bispedømmet Oviedo, ble født den 15. mai 1893 i sognet Santa Maria i Murias i kommunen Aller i Asturias. Han kom fra en religiøs familie, og det samme ble den familien han stiftet sammen med sin hustru Celsa. De hadde syv barn, hvorav tre ble ordensfolk. De hadde en butikk og dyrket noe land, men nødvendighet tvang ham til å bli kullgruvearbeider for Sociedad Hullera Española («Det spanske kullselskap») i kullgruvedriften i Aller.

Etter borgerkrigens utbrudd ble han fengslet to ganger i det som var vaktrommet (Sala de Guardia) for den nattlige tilbedelsen i menigheten, som var blitt beslaglagt og brukt til fengsel. Den siste gangen han kom ikke tilbake. Isidor og Secundus kunne ha flyktet, men de gjorde det ikke fordi de fryktet at deres hustruer og barn måtte betale for det, slik som sytten allerede hadde gjort i andre tilfeller. Til en nabo som oppmuntret Isidor til å flykte opp i fjellene, svarte han: «De har alltid anklaget oss for å være tilbedere og gammeldagse, så den eneste forbrytelse som vi kan beskyldes for, er å være katolikker, og det er en ære for oss. Denne forbrytelsen er det ingenting vi kan gjøre noe med, og dermed sparer vi våre familier fra ubehag eller spott som de ønsket å gjøre. Gud vet hvorfor vi har her og vi er i hans hender, hvis han tillater at noe skjer, har han en grunn for det».

Slag, hardt arbeid og rosenkransen var hans daglige rutine helt til slutten. Sammen med Secundus og don Genaro ble de fengslet i kirken, hvor de tilbrakte den siste dagen av sitt jordiske liv. De døde den 21. oktober 1936 i Nembra i Asturias. Han var 43 år gammel.

Prosessen for deres saligkåring ble initiert i 1990 av den tidligere sognepresten i San Nicolás de Bari i Avilés, Ángel Garralda. Saligkåringssaken ble åpnet på bispedømmenivå i erkebispedømmet Oviedo etter at Vatikanet den 11. mars 1997 utstedte dekretet nihil obstat («intet hindrer») (nihil obstat ad introductionem Causae ex parte Sanctae Sedis). Bispedømmeprosessen ble avsluttet i 2000, og samme år ble dokumentene overlevert til Helligkåringskongregasjonen av p. Garralda, sakens visepostulator, på vegne av Gabino Díaz Merchán (f. 1926), daværende erkebiskop av Oviedo (1969-2002). Dekretet som anerkjente gyldigheten av bispedømmets informativprosess, ble utstedt den 26. april 2002, og sakens Positio ble oversendt til Helligkåringskongregasjonen i 2007.

Den 21. januar 2016 undertegnet pave Frans Helligkåringskongregasjonens dekret som anerkjente at de fire martyrene ble drept «av hat til troen» (in odium fidei), noe som ga dem tittelen Venerabilis («ærverdige») og åpnet dermed for en snarlig saligkåring. P. Garralda måtte vente i femten år før han fikk oppfylt sin drøm om få se de fire martyrene saligkåret. Han sier at han i en alder av nesten 92 år var redd for at han ikke ville få oppleve dette.

Noen uker før saligkåringen ble levningene av de fire martyrene gravd opp for de troendes venerasjon. Folket i Congostinas ønsker seg en relikvie av p. Januarius til kirken hvor han ble døpt, mottok sin første kommunion og feiret sin første messe etter prestevielsen.

De fire martyrene ble saligkåret den 8. oktober 2016 i katedralen San Salvador i Oviedo i Asturias. Som vanlig i dette pontifikatet ble ikke seremonien ledet av paven selv, men av hans representant, i dette tilfelle av Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB. Til stede var også erkebiskopene av Santander, León, Astorga og Oviedo, men også slektninger av de fire martyrene. Gruppens minnedag er dødsdagen til tre av dem, 21. oktober, men den spanske bispekonferansen vedtok høsten 2014 at 6. november skal være datoen for den felles feiringen av alle de helligkårede og saligkårede martyrene som ble drept av hat mot troen i de religiøse forfølgelsene i Spania i årene 1934 til 1939, uavhengig av de individuelle feiringene av dagen for hver enkeltes martyrium.

Inkludert disse fire er det nå 1575 salig- og helligkårede martyrer som døde for troen fra 1934 til 1939 som ofre i den religiøse forfølgelsen som fant sted før og under Den spanske borgerkrigen. De har blitt saligkåret av de siste tre pavene Johannes Paul II, Benedikt XVI og Frans. Alle til og med 2013 er samlet i boken Mártires del siglo XX en España. 11 santos y 1512 beatos, av p. Vicente Cárcel Ortí.

Kilder: CatholicSaints.Info, newsaints.faithweb.com, nominis.cef.fr, es.catholic.net, ain-es.org, iglesiadeasturias.org, parroquia-de-cangas-de-onis.es, elcomercio.es, lne.es - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 7. oktober 2016