Den salige John Kearney (gælisk: Seán Ó Cearnaigh) ble født i 1619 i Cashel i grevskapet Tipperary i Irland. Han var sønn av John Kearney og Elizabeth Creagh. Han trådte inn hos fransiskanerobservantene (Ordo Fratrum Minorum Observantiae – OFM) i deres novisiat i Kilkenny. Han dro i 1638 til Leuven (Louvain/Löwen) i Belgia. Etter seks års studier ble han presteviet i Brussel i 1642.
På veien tilbake til Irland i 1644 ble han tatt av de engelske parlamentsstyrkene – dette var under Den engelske borgerkrigen (1642-46). Han ble torturert og dømt til døden i London, men han fikk hjelp til å unnslippe før henrettelsen kunne gjennomføres. Han vendte tilbake til Frankrike, og seilte senere fra Calais til Wexford. I Irland underviste han i filosofi i Cashel, ble novisemester i Waterford og guardian i Carrick-on-Suir, men tilbrakte det meste av sine ni år i Irland som en ettersøkt mann.
Han ble til slutt tatt i 1653 i grevskapet Tipperary. Under rettssaken ble han anklaget for å ha utført prestetjeneste i strid med loven. Han ble henrettet ved å bli hengt i Clonmel den 11. mars 1653. Hans legeme ble brent i Old Friary i Cashel, i området hvor det tidligere presentasjonsklosteret lå.
Den 6. juli 1991 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente martyriet til 17 av de irske reformasjonsmartyrene, noe som ga dem tittelen Venerabilis, «Ærverdige». Det offisielle navnet på gruppen er «Dermot O'Hurley, Margaret Ball, Francis Taylor og deres 14 ledsagere». De ble saligkåret av paven den 27. september 1992 i Roma.
Gruppens minnedag er 20. juni, den mest sannsynlige dødsdagen til erkebiskop Dermot O'Hurley.