I 1961 ble han utnevnt til kapellan i sognet Santissimo Salvatore (Den Hellige Frelser) i småbyen Settecannoli ved Brancaccio, og deretter ble han rektor for kirken San Giovanni dei Lebbrosi (St. Johannes av de spedalske). I 1963 ble han utnevnt til kapellan ved barnehjemmet Roosevelt og sogneprest i sognet Maria Santissima Assunta i Valdesi, en kystforstad til Palermo. Det var i løpet av disse årene at p. Puglisi begynte å utvikle sin pedagogiske aktiviteter rettet spesielt mot barn og unge.
Don Pino hadde alltid en stor lidenskap for utdanning, noe som fikk ham til å ta lærerstillinger i flere skoler på Sicilia. Han underviste først i matematikk og senere i religion på ulike skoler. Hans arbeid som lærer varte i over tretti år, helt til den dagen han døde. Hans karriere begynte på Einaudi profesjonelle institutt (1962-63 og 1964-66). Deretter underviste han i følgende institusjoner: ungdomsskolen Archimedes (1963-64 og 1966-72), ungdomsskolen Villafrati (1970-75) og seksjonen i Godrano (1975-77), lærerskolen Santa Macrina (1976-79) og til slutt gymnaset Vittorio Emanuele II (1978-93).
Den 1. oktober 1970 ble han utnevnt til sogneprest i Godrano, en liten by i nærheten av Palermo, som i disse årene var preget av en voldsom kamp mellom to mafiafamilier. Men prestens evangeliseringsarbeid klarte å forsone de to familiene. Han forble prest i Godrano til den 31. juli 1978. I denne perioden sluttet han seg også til bevegelsen Crociata del Vangelo (fra 1987 kalt Presenza del Vangelo) sammen med Lia Cerrito og andre frivillige. Det var en bevegelse (movimento) grunnlagt av den sicilianske fransiskaneren Placido Rivilli.
Fra 1978 til 1990 spilte han flere ulike roller: Den 9. august 1978 ble han utnevnt til viserektor for gutteseminaret i Palermo, og samme år deltok han i en misjon i området Montevago, hvor det hadde vært et jordskjelv. Den 24. november 1979 ble han valgt av erkebiskop Salvatore Pappalardo til direktør for bispedømmets kallssenter (Centro Diocesano Vocazioni), og fra 5. februar 1986 var han direktør for det regionale kallssenteret (Centro Regionale Vocazioni) og medlem av Nasjonalt råd. Han var i Palermo og resten av Sicilia blant dem som inspirerte utallige bevegelser (movimenti), for eksempel Presenza del Vangelo, Azione Cattolica (Katolsk Aksjon), Fuci, Equipes Notre Dame og Camminare Insieme.
Den 29. september 1990 ble han utnevnt til sogneprest i San Gaetano i bydelen Brancaccio i Palermo, som var styrt av mafiabrødrene Graviano, som var underordnet familien til mafiabossen Leoluca Bagarella. Der begynte Don Pino Puglisis kamp mot mafiaen. Han begynte ikke med å prøve å bringe dem som allerede var involvert i mafiaen, på den rette vei, men konsentrerte seg om barna som bodde på gaten og hadde mafiamennene som sine idoler, menn som fremtvang respekt. Men gjennom aktiviteter og spill lot Don Pino dem forstå at man kan få respekt fra andre uten å være en kriminell, bare for sine ideer og verdier. Han viste ofte til mafiaen under sine prekener, noen ganger også på kirkegården.
Don Puglisi fjernet fra gaten barn som uten hans hjelp ville ha startet med små ran og deretter komme til butikkene. Det faktum at han tok bort de unge fra mafiaen, ga bossene mange vanskeligheter, og de begynte å anse ham som en hindring, så de bestemte seg for å eliminere ham etter en lang serie av drapstrusler som Don Pino aldri nevnte til noen. I 1992 ble han utnevnt til åndelig veileder ved det forberedende kurset ved erkebispedømmets presteseminar i Palermo.
Den 29. januar 1993 åpnet han Centro Padre Nostro (Fadervår-senteret) i Brancaccio for menneskelig utvikling og evangelisering. I denne perioden ble han også hjulpet av en gruppe nonner, blant dem sr. Carolina Iavazzo, og hjelpepresten Gregorio Porcaro. Han samarbeidet med legmenn i området i forbindelse med Associazione Intercondominale for å hevde sivile rettigheter i området og fordømme kriminalitet og samrøre mellom politikere og mafia, noe som gjorde ham svært utsatt.
Den 15. september 1993, som var hans 56-årsdag, ble han drept av mafiaen. Det skjedde rundt klokken 20.45, foran døren til hans hus i Piazzale Anita Garibaldi 3 i den beryktede bydelen Brancaccio øst i Palermo. Basert på rekonstruksjoner vet vi at Don Pino satt i sin hvite Fiat Uno og ble skutt da han gikk fra bilen og nærmet seg døren til huset. Noen sier at han først fikk et eller flere slag mot hodet bakfra før han ble skutt i nakken. En sann mafiahenrettelse. Begravelsen fant sted den 17. september 1993 på kirkegården i Sant’Orsola i Palermo, i kapellet Sant’Euno, som tilhører et legbrorskap av samme navn. Hans grav har utskåret disse ordene fra Johannesevangeliet: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner» (Joh 15,13).
Politiets undersøkelser viste at hans pastorale arbeid var motivet for drapet. Den 19. juni 1997 ble rømlingen Salvatore Grigoli arrestert i Palermo, anklaget for flere drap, inkludert mordet på Don Pino Puglisi. Kort tid etter arrestasjonen begynte Grigoli å samarbeide med rettsvesenet, og han tilsto 46 drap, blant dem det på Don Puglisi. Grigoli, som var sammen med en annen drapsmann, Gaspare Spatuzza, var den som avfyrte et skudd i nakken på ham. Etter arrestasjonen syntes han å foreta en indre reise til omvendelse og konvertering. Han sa at de siste ordene Don Pino ytret før han ble drept, var et smil, og deretter et kryptisk «Jeg forventet det» (me lo aspettavo).
Drapet var bestilt av mafiasjefene Filippo og Giuseppe Graviano, som ble arrestert den 26. januar 1994. Giuseppe Graviano ble den 5. oktober 1999 dømt til livsvarig fengsel for drapet på Don Puglisi. Hans bror Filippo ble frifunnet i første instans, men etter anke ble han den 19. februar 2001 også dømt til livsvarig fengsel. Gaspare Spatuzza, Nino Mangano, Cosimo Lo Nigro og Luigi Giacalone, de andre medlemmene av kommandogruppen som ventet i prestens hus, ble også dømt til livsvarig fengsel av assisedomstolen i Palermo.
Den 15. september 2003 brukte det italienske postvesenet et spesielt stempel til minne om tiårsjubileet for Don Pino Puglisis martyrdød, og dette ble brukt på postkontorene i Godrano og på postkontor 48 i Palermo. Stempelet i Palermo har bilde av Fadervår-senteret, mens det i Godrano har teksten Si, ma verso dove? («Ja, men hvor?») Don Pinos favorittmotto.
Utallige skoler, sosialsentre, sportssentre, gater og plasser har fått hans navn i Palermo og over hele Sicilia og Italia. Fra 15. september 1994 har årsdagen for hans død markert begynnelsen på det pastorale år i bispedømmet Palermo. På grunn av motivet for drapet hevet det seg raskt røster for umiddelbart å anerkjenne hans død som et martyrium. Den 15. september 1999 åpnet kardinal Salvatore De Giorgi, erkebiskop av Palermo (1996-2006), offisielt hans saligkåringssak ved å etablere bispedømmets kirkelige domstol for godkjenning av martyriet, som begynte å avhøre vitnene. Saken ble avsluttet på bispedømmenivå i mai 2001, og dokumentene ble oversendt til Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet.
Den 28. juni 2012 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hans død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og han fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Et arkiv av publiserte og upubliserte dokumenter, lydbåndopptak, vitnemål og artikler har blitt bygd opp i Centro Diocesano Vocazioni i Via Matteo Bonello i Palermo (Archivio Puglisi). I oktober 2012 undertegnet kardinal Paolo Romeo dekretet som godkjente overføring av Don Pino Puglisis legeme fra den monumentale kirkegården St. Ursula til katedralen i Palermo.
Puglisi ble saligkåret lørdag den 25. mai 2013 av pave Frans på Stadio Renzo Barbera i Palermo. Som vanlig ble ikke seremonien ledet av paven selv, men av hans spesialutsending, i dette tilfelle kardinal Salvatore De Giorgi. erkebiskop emeritus av Palermo. 80 000 mennesker var til stede ved utenførsmessen. Hans minnedag er dødsdagen 15. september.
Kilder: santiebeati.it, it.wikipedia.org, padrepinopuglisi.diocesipa.it, padrepinopuglisi.net, Kathpress - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 24. mai 2013