Den salige Justinus Maria Russolillo (1891-1955)

Den salige Justinus Maria Russolillo (it: Giustino) ble født den 18. januar 1891 i Pianura, som i dag er en vestlig bydel i Napoli i regionen Campania i Sør-Italia, men som da var en selvstendig kommune. Hans far Luigi var murer, mens moren Giuseppina Simpatia var husmor. Han fikk sin første utdannelse av sine tanter på farssiden, og deretter begynte han på seminaret i Pozzuoli for sine gymnasstudier. Han fortsatte med teologistudier på Pontificio Seminario Campano i Napoli (1911-13). Han ble presteviet den 20. september 1913, 22 år gammel.

Mens han ennå var seminarist, begynte han å tenke på å grunnlegge et religiøst institutt til fremme av kall, og han begynte også å skrive konstitusjonene. Han avla et løfte til Jomfru Maria at dersom han ble prest, ville han bygge en kirke hvor han skulle undervise dem som ikke hadde råd til å studere til prester.

Som nyvigslet prest viet han seg sjenerøst til å undervise barna i Pianura i katekismen. Full av prestelig nidkjærhet eksperimenterte han også med å leve et fellesliv sammen med noen unge menn fra landet som opplagt var innstilt på et geistlig liv, men initiativet ble ikke akseptert av biskopen av Pozzuoli, som Pianura tilhørte og fortsatt tilhører, og han forbød det. Etter å ha deltatt i saniteten under Første verdenskrig, vendte han tilbake til Pianura, og langsomt så han sine planer bli til virkelighet.

Den 1. februar ble «Den fromme unionen for religiøse kall» (Pia Unione delle Divine Vocazioni) anerkjent. Den mottok jenter fra landsbygda som aspirerte til et ordensliv, under ledelse av Justinus’ medarbeider Rachela Marrone. Deres oppgave var den religiøse opplæringen av barna, å fremme misjonskall og å samarbeide med den nyopprettede og parallelle mannlige grenen. Den 18. oktober 1920 ga biskop Ragosta av Pozzuoli tillatelse til at han tok opp et fellesliv med de unge mennene, denne gangen i det kanoniske huset i sognet San Giorgio, hvor don Giustino noen måneder tidligere var utnevnt til sogneprest.

Dette var starten på «Selskapet for religiøse kall», Società delle Divine Vocazioni (Societas Divinarum Vocationum – SDV). De ble kalt «vokasjonister» (vocazionisti) med den mannlige grenen Padri Vocazionisti (1920) og den kvinnelige grenen Suore Vocazioniste (1921). Biskop Petrone undertegnet dekretet som opprettet selskapet kanonisk på bispedømmeplan den 26. mai 1927.

Men til tross for økende suksess og åpning av nye hus også utenlands, måtte vokasjonistenes to grener tåle en rekke alvorlige vanskeligheter før de endelig fikk pavelig approbasjon. De ble gjenstand for to strenge kanoniske visitasjoner, i 1941 fra servitterpateren Raffele Baldini og i 1945 fra fransiskanerpateren Serafino Cuomo. Men den 3. januar 1948 kom endelig den etterlengtede pavelige anerkjennelsen.

Fra det selskapet don Russolillo grunnla, oppsto sekularinstituttet «Apostler for universell helliggjørelse» (Apostole della Santificazione Universale), som ble approbert i 1965. Deres formål er helliggjørelse av sine medlemmer og hele Guds folk, og de samarbeider med patrene og søstrene i deres kallsarbeid.

Ved siden av å lede sin religiøse familie utførte p. Justinus Maria Russolillo nidkjært sine oppgaver som sogneprest for kirken San Giorgio martire i mer enn tretti år, sognet som han betraktet som vokasjonistenes krybbe. Han døde den 2. august 1955 i Pianura, 64 år gammel. Den 14. april 1956 ble hans jordiske rester høytidelig overført til vokasjonistenes moderhus i Pianura.

Den 18. januar 1980 ble hans saligkåringsprosess åpnet på bispedømmenivå i Napoli. Den 18. desember 1997 ble hans «heroiske dyder» anerkjent av den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 1. juli 2010 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn.

Han ble saligkåret den 7. mai 2011 i Pianura. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle kardinal Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hans minnedag er dødsdagen 2. august.

Kilder:  santiebeati.it, it.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden