Den hellige Kalliopios av Pompeiopolis (d. ~303)

Den hellige Kalliopios (Calliopius, Calliopus, Calliope; it: Callopio) ble født en gang på 200-tallet i Perge i Pamfylia i det sørlige Lilleasia, mellom Lykia og Kilikia. Han tilhørte en rik og fornem kristen senatorfamilie, men mistet sin far rett etter at han var født og bodde sammen med sin fromme mor Theokleia. Da han var blitt voksen, brøt det ut en kraftig kristenforfølgelse. Kalliopios nektet å delta i den keiserlige prefektens orgier for å ære de hedenske gudene. Han ble da angitt til myndighetene, men hans mor hjalp ham med å flykte i hemmelighet til Kilikia

Men han ble oppdaget i Pompeiopolis, arrestert og ført for byens prefekt Maximus. Han forsøkte først å overtale Kalliopios til å dyrke de hedenske gudene, og han lovte å gi ham sin egen datter til hustru. Men da den unge mannen nektet, overlot Maximus ham til fryktelig tortur. Han ga ordre om at martyren skulle piskes på ryggen med blykuler og på magen med oksesener. Til slutt ble han spent ut på et hjul av jern og hengt over et brennende bål. Etter denne torturen ble han kastet i fengsel.

Ettersom han forble trofast mot Kristus, ble han dømt til døden ved å korsfestes med hodet ned. Det skjedde på Langfredag, den dagen som mintes Jesu død. Dette skjedde rundt år 303 i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305; d. 311). Da hans mor Theokleia hørte om torturen, skrev hun sitt testamente, satte fri alle sine slaver, solgte alt hun eide og ga pengene til de fattige. Deretter skyndte hun seg til Pompeiopolis, hvor hun omfavnet og tok avskjed med sønnen som hang på korset. Så overga hun sin ånd til Gud og døde. Hun ble gravlagt av kristne i samme grav som sin martyrsønn.

Kalliopios’ minnedag i Martyrologium Romanum er 7. april. Samme minnedag har han i Østkirken. Andre minnedager som nevnes, er 22. mars og 9. april.

På et kuppelmaleri fra 1700-tallet på Athosfjellet avbildes de hellige som står i den gresk-ortodokse kalenderen fra 1. til 13. april (se bildet). Vi starter med paret over hodet på duen som symboliserer Den Hellige Ånd. Merk at «til høyre for» = mot klokken.

Til høyre den hellige Maria av Egypt (400-t), minnedag 1. april (øst) og 2. april (vest), og til venstre hennes åndelige veileder Zosimus (400-t), minnedag 4. april. Til høyre for Maria står den hellige Titus Undergjøreren (800-t), minnedag 2. april. Til høyre for Titus står Niketas Bekjenneren (d. 824), minnedag 3. april. På den 4. april skulle egentlig Zosimus stå, men han er allerede vist sammen med Maria av Egypt. Til høyre for Niketas: martyren Theodulus og Agathapodus (t.v. og t.h.) (d. 303), minnedag 5. april. Til høyre for disse to: Eutykios av Konstantinopel (d. 582), minnedag 6. april.

Til høre for Eutykios (under duens føtter): Kalliopios av Pompeiopolis (d. 303), minnedag 7. april. Til høyre for Kalliopios: Herodion av Patras (d. 1. årh), minnedag 8. april; til høyre for Herodion: Eupsychius av Caesarea (d. 362), minnedag 9 april. Til høyre for Eupsychius: Terentius av Kartago (d. 250), minnedag 10. april; til høyre for Terentius: Antipas av Pergamon (d. 90), minnedag 11. april. Til høyre for Antipas (til venstre for Maria og Zosimas): Basilios av Parium (d. 750), minnedag 12. april.

I nedre venstre hjørne under Maria og Zosimus: Maximus av Ozovia og to brødre (d. 303), minnedag 13. april. I det andre hjørnet: nederst til høyre: (sannsynligvis) martyrdøden til Simeon Barsabae av Selevkia-Ktesifon (d. 341), minnedag 17. april. I hjørnet overfor over diagonalen: til venstre Elisabeth undergjøreren (d. 540), minnedag 24. april; og til høyre Pasikrates av Durostorum og Valentinus (d. 228), minnedag 24. april. Bildet i det fjerde hjørnet er ukjent. Videre under Titus Undergjøreren: den korsfestede Maura av Antinoë (d. 298), minnedag 3. mai.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org, oca.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden Opprettet: 21. november 2011