Den hellige Cyriacus Elias Chavara (1805-1871)

Den hellige Cyriacus Chavara (Kuriakose; gr: Kuriakos, Κυριακος) ble født den 10. februar 1805 i sognet Kainakary [Chennankary] nær Allappuzha i det nåværende bispedømmet Changanacherry i kongeriket Travancore, nå delstaten Kerala i India. Han var sønn av Iko (Kuriakose) Chavara og Mariam Thoppil og ble i henhold til den lokale skikken døpt på den åttende dag, den 17. februar, i sognekirken i Chennankari i Alappuzha etter den syro-malabarske ritus

Han fikk navnet Cyriacus eller Kuriakose på den versjonen av syrisk som brukes i Kerala. Kuriakos eller Kuriakose er et vanlig mannsnavn og etternavn for de gamle indiske kristne, hovedsakelig fra den sentrale delen av staten Kerala. Blant navnene som er utledet fra Kuriakos, er Kurian, Kurien og Kuruvilla. En annen variant av navnet er Kuryakus blant den kristne minoriteten i Iran og Irak. Familier med navnet Kuriakose var opprinnelig syrisk-ortodokse kristne i India, men etter den portugisiske innflytelsen i India ble noen av disse familiene katolikker. Den syro-malabarske katolske Kirke er en av de katolske orientalske kirker i enhet med Roma.

Cyriacus fikk først privatundervisning av sin mor, og deretter gikk han fra han var fem til han var ti år på den lokale folkeskolen i landsbyen, hvor læreren var hindu. Der studerte han språk og elementære realfag. I en alder av ti år uttrykte han ønske om å bli prest. Han dro for å bo og studere en tid hos sognepresten, Thomas Palakal, og som trettenåring i 1818 begynte han på gutteseminaret i Pallipuram, hvor p. Thomas Palackal var rektor. Han fullførte sine studier og ble presteviet den 29. november 1829 i Arthunkal av biskop Maurilio Stabini [Stabellini] OCD, som da var apostolisk vikar av Malabar. Han presiderte over den hellige Qurbana (eukaristi) for første gang i kirken i Chennankary.

Etter prestevielsen var han en tid engasjert i pastoral tjeneste, men snart ble han kalt tilbake til seminaret i Pallipura som assistent for rektoren. På den tiden arbeidet det to prester i Malabar som var velkjent i regionen for sin lærdom og pastorale nidkjærhet. Det var Thomas Palakal, rektoren på seminaret, og Thomas Porukara, den apostoliske vikarens sekretær. De drev og studerte mulige måter å fordype det lokale presteskapets religiøse liv for å gjøre dem bedre egnet for større pastoral effektivitet, og de vurderte å grunnlegge en kongregasjon som var viet til ensomhet og bønn. Cyriacus uttrykte interesse for denne levemåten mens han ennå var diakon. I 1830 flyttet han til Mannanam, som var valgt som sted for det første huset til den planlagte kongregasjonen, for å lede byggingen av huset i sognet Kadamalur. Grunnsteinen ble lagt den 11. mai 1831 av p. Thomas Porukara i nærvær av den apostoliske vikaren og en stor mengde prester og troende.

Navnet på kommuniteten var «Tjenere av den uplettede Maria av Karmelberget». Men før en formell regel var skrevet, døde p. Palakal den 13. januar 1841. P. Porukara døde den 23. januar 1846, og hele organiseringen falt på Cyriacus, som ennå var en relativt ung prest. Han ble i 1846 utnevnt til rektor for seminaret i Mannanam, og han hadde dette embetet til 1864, da han flyttet til Koonammavu.

Mange prester og menn som søkte ordinasjon, hadde sluttet seg til den nye kongregasjonen, som ble et viktig senter for livet i Kirken i Malabar. Formell godkjennelse for deres levemåte ble gitt i 1855. Cyriacus avla som den første sine tre klosterløfter den 8. desember 1855, på festen for Marias uplettede unnfangelse. Han tok klosternavnet Cyriacus Elias av Den hellige Familie. Profeten Elia var ifølge karmelittenes tradisjon deres grunnlegger. Deretter mottok han løftene fra ti andre prester. Han ble valgt til kongregasjonens første superior, og han skulle komme til å lede den til sin død. Han regnes også som kongregasjonen medgrunnlegger. Kongregasjonen har siden 1861 vært tilknyttet de uskodde karmelittene (Ordo Fratrum Discalceatorum Beatae Virginis de Monte Carmelo – OCD) som tredjeorden, og fra da av brukte de initialene TOCD (Tertius Ordo Carmelitarum Discalceatorum) etter sine navn. Kongregasjonen har nå mer enn 1.500 medlemmer. I dag er den kjent som «Kongregasjonen av Karmelittbrødre av den uplettede Maria» (Congregatio Fratrum Carmelitarum Mariae Immaculatae – CMI).

Med et økende antall postulanter måtte det grunnlegges nye hus: I Koonammavu i 1857, Elthurut og Vazhakulam i 1858, Puliunnu i 1862, Ampazahakad i 1868 og Nutholy i 1870. Med hjelp av p. Leopold Beccaro OCD, som siden 1864 hadde vært p. Cyriacus’ åndelige veileder og skriftefar, grunnla han i 1866 et søsterhus for kvinner i Koonammavu. Denne kvinnelige kongregasjonen, «Kongregasjonen av Karmels Mor» (CMC), var en tredjeorden for de uskodde karmelittene og utviklet seg til to grener, en malabarsk og en latinsk. De hadde på 1990-tallet fått mer enn 4.700 medlemmer.

I 1861 dukket den kaldeiske biskopen Mar Thomas Rochos opp uten autorisasjon i Malabar, sendt fra Mesopotamia for å konsekrere nestorianske biskoper, og det skapte betydelig forvirring i den syro-malabarske katolske Kirke. Mange prester og troende aksepterte autoriteten til denne biskopen, i strid med uttrykkelige instruksjoner fra Den hellige stol. Da utnevnte den apostoliske vikaren, erkebiskop B. Baccinelli av Verapolly Cyriacus til generalvikar for Den syro-malabarske katolske Kirke, med vidtgående fullmakter for å finne en løsning på situasjonen. Han oppfordret alle til å delta i et korstog for å stoppe skismaets fremgang, reformerte liturgiske riter, inspirerte legfolk og prester med en fornyet spiritualitet, influerte spesielt prester og prestestudenter gjennom sin forkynnelse og åndelige øvelser i seminarene. Et forsøk på gjenforening ble gjort i 1870, men det mislyktes, og det var ikke før i 1930 situasjonen ble regulert gjennom opprettelsen av den syro-malankarske («unerte») kirken.

Cyriacus var fremfor alt en bønnens mann, nidkjær for den eukaristiske Herre og hengiven til Guds Mor. Han var også en sosial reformator og forkjemper for utdannelse, og han spilte en stor og betydelig rolle i å utdanne kvinner og personer fra de lavere sosiale lag i samfunnet. Han var den første som innførte et system som kaltes «en skole sammen med hver kirke», som hadde stor suksess i å gjøre utdannelse tilgjengelig for alle uten betaling. Derfor kalles skoler i Kerala også for pallikudam (palli betyr kirke).

Cyriacus døde etter noen måneders smertefull sykdom den 3. januar 1871 i klosteret Koonammavu i distriktet Ernakulam i Kerala. Han ble 65 år gammel. I 1889 ble hans jordiske levninger flyttet fra Koonammavu til kirken i klosteret St. Josef i Mannanam.

Informativprosessen for hans saligkåring på bispedømmenivå ble åpnet den 3. januar 1958 av erkebiskopen av Changanacherry. Den hellige Stol åpnet prosessen offisielt den 15. mars 1980. Den 7. april 1984 ble hans heroiske dyder anerkjent, og han fikk da tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Den 9. mai 1985 undertegnet den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn.

Dette gjaldt helbredelsen av Joseph Mathew Pennaparambil, som ble født med dobbeltsidig klumpfot. Josephs familie var from, men fattig. Selv om hans føtter var deformert, begynte han å gå til skolen, alltid fulgt av sin eldre søster. Det var da Joseph var syv år gammel at hans familie for første gang hørte om den salige Chavara og de mange tjenester som var mottatt gjennom hans forbønn. Fra da av begynte hele familien med stor andakt og tro å be om helbredelse av Joseph deformerte føtter gjennom den salige Chavaras forbønn. De erfarte ikke noe spesielt i denne perioden, men de fortsatte å be med tro.

Etter nesten en måned var Josef og hans søster en dag på vei til skolen. Som vanlig med skolebarn i de fromme familiene i landsbyene i Kerala, ba Josephs søster ham om å be til Chavara om helbredelse av sine føtter og ba ham om å resitere et Fadervår, en Ave Maria og en Ære være. Mens de begge ba og gikk der sammen, kjente Joseph plutselig at hans høyre ben begynte å skjelve. Da Joseph presset sin høyre fot mot bakken og prøvde å gå videre, ble hans høyre fot normal. Han fortsatte å ha smerter i noen dager hver gang han gikk, og senere ga den smerten seg også.

Denne helbredelsen av en fot ga familien stor glede og stort håp. Hele familien begynte å be med sterkere glød og andakt om helbredelse også for den venstre deformerte foten. De fortsatte sine bønner ganske lenge. På den fine morgenen den 30. april 1960 hadde Joseph begynt å kjenne smerter i sin venstre fot, men til tross for smerten gikk Joseph og hans søster til deres eldre brors hus. På veien ble tærne på venstre fot normale, og gradvis ble også hans ben normale. Deretter kunne han gå normalt ved å presse begge føttene mot bakken. Joseph tror at det var på grunn av den salige Chavaras forbønn at han kunne gå normalt. Joseph var 31 år gammel da denne mirakuløse helbredelsen ble vurdert i Roma i 1984.

Pave Johannes Paul II saligkåret ham den 8. februar 1986 i Kottayam på sitt besøk i Kerala. Samtidig ble den syro-malabarske klarissenonnen Alfonsa Muttathupandathu (sr. Alfonsa av Den uplettede unnfangelse) saligkåret, og de to var de første indiske salige.

Bispedømmets undersøkelse av et nytt mirakel ble avsluttet den 16. august 2011. Den 3. april 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente dette mirakelet på hans forbønn. Dette mirakelet var den øyeblikkelige, totale og varige helbredelsen av de skjelende øynene til Maria Jose Kottarathil. Hun var yngste barn av Jose Thomas og Marykutty Jose Kottarathil. Hun hadde to brødre: George, den eldste som var seminarist i bispedømmet Pala, og Febin som studerte på universitetet. Maria ble født den 5. april 2005 i Pala i distriktet Kottayam i Kerala, og hun ble døpt i katedralen St. Thomas i Pala. Hun hadde en skjeling på begge øynene, noe som ble klart lagt merke til av både foreldrene og de som kjente henne fra rundt fire eller fem måneder etter hennes fødsel.

Den vitenskapelige undersøkelsen som ble utført av fem medisinske eksperter av defekten i Maria Joses øyne, stadfestet diagnosen sa at hun hadde innadvendt skjeling på begge øyne, og kirurgi ble foreslått som eneste behandling. Men før hun hadde gjennomgått noen operasjon eller tatt noen medisiner, ble de skjelende øynene plutselig helbredet, og denne helbredelsen var total og varig. Denne plutselige, totale og varige helbredelsen uten noen form for kirurgi ble erklært av alle legene som studerte tilfellet eller undersøkte barnet, som medisinsk uforklarlig.

Familien hadde av ulike grunner unngått den foreskrevne kirurgien og vendte seg til Gud og påkalte den salige Chavaras forbønn. Den 9. oktober besøkte fru Marykutty både Chavaras rom og hans grav, og igjen den 12. oktober besøkte foreldrene med Maria Jose graven og ba intenst for helbredelse. Etter fire dagers intens bønn, da barnet den 16. oktober kom til foreldrene etter kveldsbønnen for å si: «Lovet være Jesus Kristus», som var skikken i alle katolske familier på stedet, la foreldrene merke til at barnet kunne se rett og at skjelingen i hennes øyne var forsvunnet. Denne helbredelsen var et resultat av intens bønn til Gud gjennom den salige Kuriakose Elias ved hans grav i Mannanam, hvor hans jordiske levninger hviler.

Etter dette ble barnet tatt til ulike leger for undersøkelse, og alle uten unntak stadfestet helbredelsen som var uforklarlig i henhold til den medisinske kunnskap som var tilgjengelig for dem. Deretter stadfestet de teologiske ekspertene det teologiske elementet ved den mirakuløse helbredelsen og tilskrev den til den salige Kuriakose Elias Chavaras forbønn.

Cyriacus ble helligkåret sammen med fem andre den 23. november 2014 på Petersplassen i Roma. Hans minnedag er dødsdagen 3. januar. Han æres spesielt i den syro-malabarske kirke og av de uskodde karmelittene.

Cyriacus er et navn som bæres av mange hellige, og i tillegg finnes det i flere former som Kyriakos og Quiriacus, og sjeldnere møtes staveformene Kyriacus og Kiriacus. Noen ganger erstattet det greske navnet av den latinske formen Dominikus (lat: Dominicus; it: Domenico; fr: Dominique). Navnene betyr «tilhører Herren» – Herre på henholdsvis latin og gresk er Dominus / Kyrios.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (I), Holböck (2), Resch (B2), Index99, CSO, Patron Saints SQPN, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, Abbaye Saint-Benoît, carmelnet.org, ocarm.org, cmicongregation.org, newsaints.faithweb.com, kuriakoseeliaschavara.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 28. juni 2005