Den salige Katarina av Pallanza (~1437-1478)

Den salige Katarina Morigi ble født rundt 1437 i Pallanza, en liten landsby i bispedømmet Novara i regionen Piemonte i Nord-Italia. Hele hennes familie ble utslettet i en pestepidemi da hun var ganske ung, og hun ble adoptert av en kvinne som bodde i nærliggende Milano. Som 14-åring hørte hun en preken om Kristi lidelser som påvirket henne så dypt at hun bestemte seg for å vie resten av sitt liv til Kristi tjeneste. Hun trakk seg tilbake til et vilt og ensomt fjellområde ovenfor Varese ved Milano som ofte hadde blitt brukt av eremitter, og hvor den hellige Ambrosius ble sagt å ha bygd et alter til ære for Jomfru Maria.

Hun sluttet seg til en gruppe kvinnelige eremitter under ledelse av en prest som hadde ansvaret for helligdommen. Eldre kilder skriver at hun var den første kvinnen man vet om som bodde der som eremitt, men dette er åpenbart ikke riktig. Katarina levde dette livet i femten år, og til og med i et område som var berømt for de strenge botsøvelsene til de eremittiske beboerne, var Katarinas askese så ekstrem at den tiltrakk seg oppmerksomhet. Hun fastet ti måneder i året og var alltid avhengig av gaver i form av mat som ble brakt henne med ujevne mellomrom av de som søkte hennes bønner og råd.

Til tross for sitt ønske om å få være alene, sluttet en gruppe på fem kvinnelige disipler seg til henne. Den første (i 1454) var den salige Juliana Puricelli av Busto Arsizio, og de andre kom i 1460. I 1474 organiserte Katarina dem som en behørig konstituert kommunitet eller ambrosianerinnekloster med seg selv som leder under den hellige Augustins regel. Pave Sixtus IV (1471-84) godkjente kommuniteten. Klostret var viet til Vår Frue av Fjellet og stedet ble hetende Sacra Monte sopra Varese. Søstrene fikk tillatelse til å bære klarissenes drakt. Katarina tjente som priorinne i to år før hun døde. Hun kjempet mot onde tunger som spredte sladder om hennes lille kloster.

Hun døde den 6. april 1478 Sacra Monte sopra Varese. Allerede mens hun levde ble hun tilskrevet profetiske evner, og det utviklet seg en lokal kult for henne. På 1730-tallet ble hennes jordiske rester flyttet til et spesielt kapell som var bygd til hennes ære, og der æres de fortsatt. Hun ble saligkåret den 16. september 1769 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Klemens XIV (1769-74). Samtidig ble også Juliana Puricellis kult stadfestet. Katarinas minnedag er dødsdagen 6. april, mens 27. april er hennes minnedag i den ambrosianske liturgien (sammen med Juliana).