Den salige Laurentius Pak Chwi-deuk (~1766-1799)

10. Den salige Laurentius Pak Chwi-deuk, koreansk legmann, ble født rundt 1766 i Myeoncheon i Chungcheong-do i Sør-Korea. Han hørte om katolisismen for første gang i sin hjemby. Deretter lærte han katekismen av den salige Sabas Ji Hwang (nr 7) da han dro til Seoul og ble katolikk. Da han vendte hjem, ba han lidenskapelig og prøvde å forkynne evangeliet til sin familie og sine naboer. Han møttes ofte med de salige Frans Bang (nr 9), Peter Jeong San-pil (nr 12) og Jakob Won Si-bo (nr 11) for å studere katekismen og be.

Da Sinhae-forfølgelsen brøt ut i 1791, ble mange katolikker i hans hjemby arrestert og fengslet. Laurentius Pak besøkte dem ofte og oppmuntret dem. Han ble arrestert en dag da han gikk til den øverste funksjonæren og protesterte. Han sa: «Er det ikke en fryktelig forbrytelse å slå uskyldige mennesker og fengsle dem i flere måneder?» Han ble overført til Haemi og Hongju for å bli straffet. Han mistet aldri sin tro på Gud eller ble motløs. Mindre enn en måned etter at han ble fengslet, ble det gitt ordre om å sette ham fri. Dermed mistet han muligheten til den ære å dø som martyr.

Etter sin løslatelse praktiserte Laurentius Pak igjen sin religion og forkynte evangeliet til sine naboer, mens han holdt kontakt med Jakob Won Si-bo og Frans Bang. Da Jeongsa-forfølgelsen brøt ut i 179, ble det gitt ordre om å arrestere ham igjen. Da han fikk høre dette, flyktet han til et annet sted, men da han hørte at hans far var blitt arrestert i hans sted, meldte han seg selv. Da forhørene startet, forklarte Laurentius Pak alt om den katolske lære, punkt for punkt. Den øverste funksjonæren ble sint over dette og ga ordre til at han skulle henrettes, men til ingen nytte. Etter å ha blitt forhørt og torturert mange ganger, ble han satt i fengsel i mange måneder. I mellomtiden kom det en ny øverste funksjonær. Laurentius Pak ble avhørt igjen av ham, men han bekjente sin tro på Gud akkurat som før. Da ble han overført til Hongju.

I Hongju besvarte Laurentius Pak de samme spørsmålene på samme måte, og han gjennomgikk all slags avstraffelse med stor tro. Da ble den øverstkommanderende i Hongju sint på ham og ga ordre om «å sette ham i fengsel, brekke hans ben og drepe ham». Den øverste offiseren rapporterte dette til guvernøren, som sendte en ordre om «å slå hans ben og drepe ham dersom han ikke overgir seg etter å ha blitt slått fjorten ganger». Deretter ble Laurentius Pak sittende i fengsel i flere måneder og ble ofte straffet i nærvær av øverstkommanderende. En gang ble han avkledd klærne, etterlatt for natten, liggende naken i et sølete hull i kulden og regnet.

Han skrev til sin mor: «To måneder etter at jeg ble fengslet, reflekterte jeg over hvordan jeg kunne vinne Guds nåde. Da så jeg i en drøm Jesu kors som sa: ‘Følg korset’. Denne åpenbaringen er en smule bleknet nå, men jeg vil aldri glemme den». Laurentius Pak ble slått mer enn 1400 ganger. Han fikk ikke en gang lov til å drikke vann i åtte dager. Fengselsvaktene trodde han var død, så de tok av ham klærne og slengte ham utenfor. Men han var ikke død, så han ble fengslet på nytt. Han sa til fengselsvaktene: «Jeg kommer ikke til å dø av sult eller av slag, men jeg kommer til å dø om dere henger meg».

Da de troende besøkte ham kvelden etter, var alle hans sår leget på mirakuløst vis. Fengselsvaktene trodde det skyldtes magi, så de hengte ham i et tau. Slik led han martyrdøden den 3. april 1799 (den 29. februar etter månekalenderen) i Hongju i Chungcheong-do. Laurentius Pak var rundt 33 år gammel.

De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).

Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.

Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 3. august 2014