Den salige Ludvig Rochus Gietyngier (pl: Ludwik) ble født i 1904 i Zarki i Polen. Han ble presteviet i 1927 som sekularprest i erkebispedømmet Czestochowa i Polen. Han arbeidet som religionslærer og deretter som direktør for den biskoppelige latinskolen i Wielun. Under krigen ble han utnevnt til sogneprest i sognet St. Thecla i Raczyn ved Czestochowa. Han var en usedvanlig offervillig lærer for ungdom i kristendom. Han var full av kjærlighet til Gud og sin neste.
Han ble arrestert sammen med mange prester fra regionen Wielun den 6. oktober 1941, samme dag som den salige Maximilian Binkiewicz, begge fordi de var prester. De ble deportert til konsentrasjonsleiren Dachau i Bayern i Tyskland, som hadde en spesiell avdeling for fengslede katolske geistlige. Han led store pinsler i fengslene og i Dachau. Vitner sa senere om ham at «Han holdt tålmodig ut livets motsetninger, lidelser og pinsler i fengselet og overga seg til Guds vilje». Han døde den 30. november 1941 i Dachau som en følge av stadig mishandling.
Han ble saligkåret den 13. juni 1999 av pave Johannes Paul II (1978-2005) i Warszawa som en av de 108 polske martyrer for nazismen. Gruppen har offisielt navnet «De salige Antonius Julian Nowowiejski, Henrik Kaczorowski, Anicetus Koplinski og Maria Anna Biernacka og deres 104 ledsagere». Han er nr 9 på listen. Hans minnedag er dødsdagen 30. november, mens hele gruppens minnedag er 12. juni. Han og p. Maximilian er de første saligkårede fra Kirken i Czestochowa.