Den hellige Makarios av Collesano (~920-1005)

Den helliga Makarios (lat: Macarius; it: Macario) ble født rundt 920 i Collesano på Sicilia i Sør-Italia. Navnet (fra gresk = velsignet eller lykkelig) var uten tvil et navn som var i vanlig bruk blant kristne i det nære Østen. Også flere fremtredende skikkelser i kristenheten i de første århundrene bar dette navnet, spesielt i den bysantinske kultursfæren. Av dem kan vi nevne den hellige biskop Makarios I av Jerusalem (314-35), som vi finner ved den hellige keiserinne Helenas side i arbeidet med byggingen av de første basilikaene og arbeidet med å finne igjen det sanne kors, samt de hellige eremittene Makarios den Eldre (d. 390) og Makarios den Yngre (av Alexandria) (d. ca 394).

Makarios ble født rundt 920 i Kolasseoi (i dag Collesano) på Sicilia i Italia. Han kom fra en velstående og fornem bysantinsk familie, som alle regnes blant helgenene: hans foreldre Kristoforos og Kale (it: Cristoforo e Kalì) (Cali) og hans eldre bror Sabas «den yngre» (it: Saba). Bysantinerne hadde lenge herredømmet over Sicilia og nesten hele Sør-Italia inntil først arabernes og deretter normannernes invasjoner på 900/1000-tallet. Derfor var Makarios' familie trygt plantet i den bysantinske monastiske tradisjonen.

Etter avtale med sin hustru trådte faren Kristoforos inn som munk i det basilianerklosteret som var grunnlagt av den hellige Filip av Agira (ca 396-ca 453) ved Catania og foten av Etna, som da ble ledet av abbed Nikeforos. Basilianere (Ordo Basilianus – OBas) var østlige (bysantinske) munker. Ikke lenge etter fulgte sønnene Sabas og Makarios sin far og trådte også inn i dette klosteret. Alle tre levde til slutt som eremitter etter abbed Nikeforos' anvisninger ved kirken St. Mikael. Deres mor Kale grunnla et nonnekloster.

Denne perioden var preget av det arabiske herreveldet på Sicilia, som varte fra 827, da den bysantinske flåtekommandanten Eufemios av Messina tilkalte araberne etter et mislykket forsøk på å gripe makten, og til 1061, da normannerne under Robert Guiscard erobret Sicilia. For å slippe unna araberne, og muligens for å flykte fra en alvorlig epidemi eller en hungersnød som herjet, dro Kristoforos, Sabas og Makarios i 941 fra Sicilia og over til Sør-Italia.

De slo seg først ned i Cessaniti nær Nicotera i Calabria før de flyttet til Mercurion, som er området mellom Calabria og Basilicata som lå på grensen mellom bysantinsk og langobardisk område. Først bodde de i Laino Castello i Lao-dalen i den nåværende provinsen Cosenza. Der bygde de en kirke viet til den hellige erkeengelen og samlet munker rundt seg i et cenobittisk klosterliv, det vil si fellesliv i stedet for å leve som eremitter. Senere reiste Kristoforos på valfart til Roma og overdro ledelsen av klosteret til Sabas. De grunnla også et kloster viet til den hellige Stefan Protomartyren.

I 852 tvang et arabisk angrep dem til å flykte til Sinni-dalen, hvor de slo seg ned i området Latinianon i Lucania. Ved ruinen av festningen San Lorenzo grunnla de et kloster av gresk ritus som de også viet til den hellige Laurentius. Der døde Cristoforo en 17. desember, ifølge en kilde i 990, men trolig langt tidligere (han må ha vært født senest rundt 890, ettersom sønnene ble født rundt 910 og 920). Hans hustru Kale ledet et kvinnekloster i nærheten og døde kort etter sin mann.

Sabas ledet klosteret og Makarios var økonom, men Sabas overlot snart ledelsen av det til broren og trakk seg tilbake til ensomheten fem dager i uken. Han kom til klosteret bare til vigilien natt til søndag og til søndagsliturgien. Rundt år 982 dro Sabas på en valfart til Roma, og senere levde han som eneboer i en hule i skogene ved Salerno. Han foretok senere en ny reise til Roma og døde den 6. (eller 5.) februar 990 eller 991 i klosteret St. Caesarius (San Cesario) på Palatiner-høyden i Roma. Andre kilder sier at året var 995. Patriark Orestus av Jerusalem (986-1006) skrev Sabas biografi: Historia et laudes Ss. Sabae et Macarii iuniorum e Sicilia, autore Oreste Patriarcha Hierosolymitano, og denne er også hovedkilden til opplysningene om Makarios.

En gammel tradisjon sier at Makarios levde i Oliveto Citra i provinsen Salerno i regionen Catania i Sør-Italia og at han døde en hellig død der i 1005, muligens den 6. eller 16. desember. I 1517, trolig den 24. mai, ble hans relikvier overført fra kirken St. Peter til kirken som var tilknyttet fransiskanerklosteret Santa Maria del Paradiso, og der ble relikviene identifisert igjen i 1632 og 1845. Etter den siste identifiseringen ble relikviene lagt i et relikvar i form av en forsølvet bronsebyste. Relikviene oppbevares i dag i kirken Santa Maria della Misericordia. Makarios' minnedag er translasjonsdagen 24. mai, men 16. desember (dødsdagen?) nevnes også. Han er skytshelgen for Oliveto Citra.