Den hellige Meinrad av Einsiedeln (av Reichenau) (d. 861)

Skytshelgen for Einsiedeln

Den hellige Meinrad (Maynard, Meginrat, lat: Meinradus) ble født på slutten av 700-tallet i Sülichgau nær den nåværende byen Rottenburg i Schwaben i Tyskland. Han kom fra en fri bondefamilie eller en adelsfamilie; på 1600-tallet ble det sagt at han skal ha vært i slekt med Hohenzollerne. Han ble prest og benediktinermunk i Reichenau, på en øy i Bodensjøen mellom dagens Tyskland og Sveits. Han fikk noe undervisningsarbeid i Benken ved den øvre delen av Zürichsjøen i Sveits, men hans sjel lengtet etter ensomhet og etter muligheten til å vie seg fullstendig til kontemplasjon. Derfor fant han seg et sted i skogen på fjellet Etzel på sørbredden av Zürichsjøen, og i 829 flyttet han dit med tillatelse fra sine overordnede for å bli eneboer.

Men hans hellighets ry gjorde at han fikk mange besøkende, og snart kom bøndene omkring til ham med sine anliggender. Så sju år senere fant han det nødvendig å flytte enda lenger. Ca år 836 slo han seg ned i Einsiedeln sør for Zürichsjøen, der klosteret St. Meinrad nå står. Der ble han i 25 år, mens han praktiserte den tradisjonelle eremittiske askese. Legenden forteller at som profeten Elijah tjente to ravner ham, og de brakte ham daglig brød. Også hit begynte pilegrimer å komme, men Meinrad hadde nå en slik indre fred at han ikke kunne forstyrres. Han ble skriftefar og rådgiver for alle som oppsøkte ham. Abbedissen Hildegard av Fraumünster i Zürich lot ham bygge et lite kapell og ga ham et gammelt vakkert Mariabilde, "Den svarte Madonna av Einsiedeln".

Den 21. januar 861 tok han imot to besøkende. Det viste seg at de var røvere som lette etter skatter de trodde han hadde stukket unna, men de fant ingen. Under feiringen av den hellige messe hadde han sett sin nært forestående død i en visjon. Selv om han lot dem forstå at han skjønte deres ærend, bød han dem gjestfritt på mat og losji. Om kvelden knuste de skuffede og rasende røverne hodeskallen hans med klubber, men da de ikke fant noen verdisaker, tok de flukten. Morderne ble tatt og henrettet. I følge legenden ble de tatt fordi to ravner jaget dem tilbake til Zürich, og deres skvatring alarmerte myndighetene, som arresterte røverne og brente dem på bålet.

Siden Meinrad var en hellig mann, ble han betraktet som martyr, selv om han ikke i egentlig forstand døde for troen. Hans jordiske rester ble funnet og tatt med til Reichenau og skrinlagt med store æresbevisninger. I 1039 ble hans relikvier brakt til Einsiedeln. En rekke eremitter bosatte seg suksessivt i hans eneboercelle (som navnet Einsiedeln betyr), og rundt år 900 flyttet den salige Benno, en prest av edel schwabisk familie, dit og bosatte seg i Meinrads eneboercelle i Einsiedeln og fortsatte hans eremittiske tradisjoner. Mye mot sin vilje ble han i 927 tvunget til å akseptere erkebispesetet i Metz, men han vendte senere tilbake til Einsiedeln. Han samlet rundt seg en gruppe ledsagere, som etter hvert senere på 900-tallet ble grunnleggerne av det regulære benediktinerklosteret der. Siden har klosteret St. Meinrad vært et av de få som har hatt en ubrutt historie på over tusen år som kloster og pilegrimsmål. Statuen av Jomfru Maria i den enorme kirken sies å ha tilhørt den hellige Meinrad selv.

Hans minnedag er 21. januar. Hans navn står i Martyrologium Romanum. I Einsiedeln minnes han den 6. oktober, som er translasjonsdagen. Han avbildes som benediktinermunk, gjerne med ravner.