Den salige Maria Antonia Bandrés y Elósegui (1898-1919)

Den salige Maria Antonia Bandrés y Elósegui ble født den 6. mars 1898 i Tolosa i provinsen Guipúzcoa (ba: Gipuzkoa) i regionen Baskerland (ba: Euskadi; sp: País Vasco) i Nord-Spania. Hun var den andre av femten barn av advokat Ramón Bandrés og hans hustru Teresa Elósegui. To dager senere ble hun døpt med navnene Maria Antonia Josefa, men hun ble alltid kalt Antonia. Hun var et sykelig og temmelig følsomt barn og fikk sin første skolegang i hjemmet av søstrene til hennes skriftefar og åndelige veileder Ilarius Oscoz, som hun satte svært høyt.

Deretter begynte hun på skole i Tolosa hos kongregasjonen «Jesu døtre» eller Hijas de Jesús (Congregatio Filiarum Iesu – FI), som var grunnlagt av den hellige Moder Candida Maria Cipitria y Barriola (1845-1912). Den 3. mai 1909 mottok hun sin første kommunion på skolen i Tolosa. Maria Antonia var en eksemplarisk modell på kristen dyd for sine søsken. Hun kom fra en velstående familie, men hun følte en stadig sterkere omsorg for de fattige og trengende og besøkte dem i Tolosas forsteder. Blant kvinnelige arbeidere utførte hun et apostolat som besto av evangelisering og sosial assistanse, noe som sjeldent ble gjort den gangen.

Den 8. desember 1915 trådte hun inn i kongregasjonen «Jesu døtre» i Salamanca, og den 31. mai 1918 avla hun sine første religiøse løfter. Hun hadde aldri hatt noen sterk helse, men nå ble hun enda svakere og etter kort tid ble hun alvorlig syk. Under sykdommen ble hun behandlet av legen Filiberto Villalobos, som senere bevitnet at han var «dypt rørt av hennes tro og åndelige styrke, som gjorde henne meget lykkelig på slutten av sitt liv». Denne legen var en venn av Miguel de Unamuno og Indalecio Prieto og sa til dem om Maria Antonias holdning: «Hvor feil vi tar om livet! Dette, ja dette, er hva det betyr å dø...».

Maria Antonia døde den 27. april 1919 i premonstratensernes novisiat i Salamanca, på festen for Vår Frue av Montserrat, mens hun sang og anropte Maria «all barmhjertighets mor». Hennes død rørte slik ved disse intellektuelle agnostikeres hjerter at det satte i gang urovekkende tanker i dem. Det å se den 21-årige Maria Antonia dø med en slik visshet om «hvor hun skulle», som Unamuno uttrykte det, gjorde et enormt inntrykk, og de har alle etterlatt seg muntlige eller skriftlige vitnesbyrd om dette. Hennes død beveget også hennes onkel og gudfar, Antonio Bandrés, som levde et usømmelig og ukristelig liv, til omvendelse. Noen måneder før hun ble syk hadde hun tilbudt Gud sitt liv for onkelens omvendelse.

I januar 1962 ble hennes saligkåringsprosess innledet i Salamanca. Den 6. april 1995 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 30. april 1996 undertegnet den ærverdige pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 12. mai 1996 i Roma sammen med ordensgrunnleggeren Candida Maria Cipitria y Barriola. Hennes minnedag er dødsdagen 27. april. Moder Candida Maria ble helligkåret av pave Benedikt XVI den 17. oktober 2010. Deres graver befinner seg i kapellet i novisiatet i Avenida de los Reyes de España 3 i Salamanca.