De 11 salige Nasaret-søstrene fra Nowogródek ( -1943)

Nasaret-søstrene eller «Kongregasjonen av Den hellige Familie i Nasaret» (Congregatio Sanctae Familiae a Nazareth – CSFN) (Zgromadzenie Sióstr Najswietszej Rodziny z Nazaretu) ble i 1929 invitert av biskop Zygmunt Lozinski til Nowogródek i det daværende Nordøst-Polen, nå Navahrudak (rus: Novogrudok), midt mellom Grodno og Minsk i Hviterussland. De skulle ta seg av Forklarelseskirken i byen, kjent som Biala Fara («Den hvite kirken»), og sørge for utdannelsen av de lokale barna.

I august 1929 kom de første to søstrene til byen og slo seg ned i det multi-etniske samfunnet. Først var de ikke velkomne, men med tålmodighet og tidens hjelp klarte de å overvinne innbyggernes fiendtlige holdning. De etablerte klosteret «Kristus Kongen», og etter hvert kom det flere søstre. Da Andre verdenskrig brøt ut den 1. september 1939 var kommuniteten på 12 søstre med sr. Maria Stella som superior. Alle søstrene var polske, selv om de var født i det som nå er Polen, Hviterussland og Litauen. I likhet med folket i den østligste delen av Mellomkrigs-Polen dannet søstrene en mosaikk av temperamenter og personligheter. Det som forente dem, var målet: spredningen av Guds rikes kjærlighet, som de hadde arvet av sin grunnlegger, den salige Maria Fransiska Siedliska (1842-1902).

Denne delen av Polen var fra 17. september 1939 okkupert av russerne i henhold til pakten mellom Hitler og Stalin. De tolv søstrene fikk ikke oppholde seg i sitt kloster eller sin skole, og de fikk ikke bære ordensdrakt. De måtte stole på innbyggernes sjenerøsitet for å få mat og husly. Da Nazi-Tyskland i 1941 gikk til krig mot Sovjetunionen, drev tyskerne snart russerne ut av det østlige Polen. Søstrene fikk lov til å vende tilbake til sitt kloster og bære ordensdrakten igjen.

Det syntes som om situasjonen var forbedret, men så startet terroren. Gestapo sendte en spesialenhet til den nærliggende byen Baranowicz, og terroren økte. Nazistene begynte å fange jøder og skyte dem på byens torg. Den første massehenrettelsen skjedde i juli 1942, da 60 mennesker ble drept. Ikke-jødiske menn ble også ofte arrestert og enten drept eller deportert til konsentrasjonsleirer. Den 18. juli 1943 arresterte tyskerne 120 personer i Nowogródek. Ved massearrestasjonen året før ble alle henrettet av en eksekusjonspelotong. Søster Maria Stella ba da til Gud: «O Gud, hvis det er nødvendig at liv må ofres, ta imot offeret fra oss som er uten familieforpliktelser. Spar dem som har hustruer og barn».

I det som virket som et svar på søstrenes bønner, ble planene endret. Noen av de arresterte mennene ble løslatt, men flertallet ble sendt til tvangsarbeidsleirer i Tyskland. Alle overlevde krigen. Da fornyet søstrene sitt tilbud til Gud om at hvis liv måtte ofres, at det heller måtte bli dem enn deres kapellan, den eneste overlevende presten i området, p. Alexander Zienkiewicz.

Uten advarsel eller provokasjon fikk søstrene den 31. juli ordre om å møte ved Gestapos hovedkvarter den kvelden. De var redde for å bli spredt og kanskje sendt til Tyskland for tvangsarbeid, men likevel dro elleve av de tolv søstrene til kommissærens bygning og ble arrestert. En eldre søster, sr. Maria Margareta Banas (pl: Malgorzata), var opptatt med arbeid på sykehuset da de andre ble arrestert.

Det var meningen at de elleve søstrene skulle henrettes samme kveld, og de ble kjørt til utkanten av Nowogródek. Men det var så mye aktivitet på veien og så mye folk rundt omkring at Gestapo kjørte dem tilbake til byen. Der ble de sperret inne i vinkjelleren i hovedkvarteret.

Klokken fire neste morgen, søndag den 1. august 1943, kjørte tyskerne søstrene til en bjørke- og furuskog rundt fem kilometer fra Nowogródek. Der sa de farvel til hverandre og ble velsignet av sin superior. Deretter knelte de ved den åpne fellesgraven, hvor de ble skutt en etter en slik at de falt ned i graven. Scenen er fremstilt på et maleri fra våren 1948 av Adam Styka (1890-1959). Bildet ble overført til hovedkvarteret for «Søstrene av Den hellige Familie av Nasaret» i Roma i 1965. En kopi finnes i søstrenes provinsialhus i Philadelphia i Pennsylvania i USA. Fire av søstrene hadde bare avlagt enkle løfter, tre av dem var ute av stand til å avlegge sine høytidelige løfter på grunn av krigen og okkupasjonen. Den yngste hadde avlagt sine enkle løfter mindre enn en måned før krigen brøt ut.

Da alle elleve søstrene var skutt, ble graven fylt igjen, og soldatene dro tilbake til brakkene. Få dager senere begynte den lokale presten, p. Zienkiewicz, og sr. Maria Margareta å høre rykter om at søstrene var blitt henrettet i skogen. Det var ikke før fem uker senere at den eneste overlevende søsteren klarte å snike seg av gårde for å lete etter medsøstrenes grav, og da hun fant den, merket hun den. Med jevne mellomrom vendte hun tilbake for å stelle graven helt til krigen var over. Mot slutten av krigen drev russerne nazistene ut av Polen, og landet ble «flyttet vestover» ved at de fikk den østligste delen av Tyskland, mens Sovjetunionen tok den østligste delen av Polen.

Nowogródek var nå en del av Sovjetunionen (Hviterussland), og byens befolkning fikk vite at de skulle deporteres. P. Zienkiewicz og sr. Maria Margareta fryktet at søstrenes grav ville bli glemt, så de fikk deres levninger gravd opp. Det takknemlige folket i Nowogródek viste sin respekt for søstrene som hadde reddet dem, i en høytidelig begravelsesseremoni med etterfølgende gravlegging på kirkegården ved den lokale Forklarelseskirken. Der befinner relikviene seg fortsatt. Sr. Maria Margareta Banas forble til sin død den 26. april 1966 vokter av fellesgraven og av Forklarelseskirken.

Etter henrettelsen av søstrene ble mange av de nyligst arresterte mennene spart. Noen ble satt fri eller sendt til Tyskland for slavearbeid. Livet til søstrenes kapellan, p. Alexander Zienkiewicz, ble også spart. Han skrev senere en brosjyre om martyrene som ble oversatt til flere språk.

Kongregasjonen var grunnlagt i 1842 i Roma av den salige Fransiska (Franciszka) Siedliska og ble en av de mest populære polske søsterkongregasjonene. Nasaret-søstrene arbeider hovedsakelig i skolevesenet, men de driver også hjem for alenemødre, aldershjem og barnehager. Ordenen virker i dag i tillegg til i Polen også i Italia, Frankrike, Storbritannia, Australia, Israel og på Filippinene.

Den 18. september 1991 ble søstrenes helligkåringsprosess offisielt åpnet. Den 28. juni 1999 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige». De 11 søstrene ble saligkåret den 5. mars 2000 av pave Johannes Paul II sammen med 33 andre martyrer fra tre kontinenter – de første saligkåringene i det hellige år 2000. Deres minnedag er dødsdagen 1. august.

Blant de 16.000 menneskene på Petersplassen var en gruppe på 4.500 katolikker fra Hviterussland med biskop Alexander Kaszkiewicz av Grodno og hans hjelpebiskop Antoni Dzieminanko i spissen. Biskop Kaszkiewicz sendte ut et budskap som ble lest i alle kirkene i bispedømmet i forbindelse med saligkåringen. Der sa han at «saligkåringen av de elleve søstrene er for den «gjenfødte» Kirken i Hviterussland en begivenhet styrt av Forsynet for å styrke vår tro».

De 11 nonnene var:

1. Den salige Maria Stella (1888-1943) het opprinnelig Adela Mardosewicz. Hun ble født den 14. desember 1888 i Ciasnówka i distriktet Nieswiez i Polen (nå Kachanoviche i Nesvizh i erkebispedømmet Minsk-Mohilev i Hviterussland). Hun utdannet seg til lærer. Den 14. september 1910 sluttet hun seg til Nasaret-søstrene med ordensnavnet Maria Stella av Det helligste sakrament (Maria Stella od Najswietszego Sakramentu). Senere ledet hun en pensjonatskole og var regnskapsfører og sakristan. Hun kom til Nowogródek i 1926 og tjente som kommunitetens superior under krigen. Godhet, sjenerøsitet og en levende kjærlighet var hennes mest fremtredende egenskaper. Byens innbyggere husker hennes svært fromme ansikt, dype tro og store følsomhet for andres lidelse.
2. Den salige Maria Imelda (1892-1943) het opprinnelig Hedvig Karolina Zak (pl: Jadwiga). Hun ble født den 29. desember 1892 i Oswiecim (Auschwitz) i bispedømmet Bielsko-Zywiec i Malopolskie i Polen. Hun ble opptatt i kongregasjonen den 13. mai 1911 med ordensnavnet Maria Imelda av Jesus i hostien (Maria Imelda od Jezusa Hostii). Hun kom til Nowogródek i 1936. Hun var lærer av yrke, og under krigen og okkupasjonen hadde hun embetet som sakristan i Forklarelseskirken. Hun huskes som en svært from person med et intenst åndelig liv. Hun hadde ansvaret for ministrantene, som husker henne som vennlig og lykkelig og at hun lærte dem verdien av indre disiplin ved å lære dem å verdsette ytre harmoni.
3. Den salige Maria Raimunda (pl: Rajmunda) (1892-1943) het opprinnelig Anna Kokolowicz. Hun ble født den 24. august 1892 i Barwaniszk nær Vilnius i Polen (nå Barvanishki i Litauen). Hun ble opptatt i kongregasjonen den 1. september 1918 med ordensnavnet Maria Raimunda av Jesus og Maria (Maria Rajmunda od Jezusa i Maryi). Hun kom til Nowogródek i 1934. Vi har ikke mange opplysninger om henne, vet vi at hun hadde dårlig helse. Formet av sine lidelser tilbrakte hun all tid hun hadde fri fra husarbeidet, i kapellet ved sakramentet.
4. Den salige Maria Daniela (1895-1943) het opprinnelig Eleonora Angela Józwik (pl: Aniela). Hun ble født den 25. januar 1895 i Poizdów i Lubelskie i regionen Podlasie i Polen, nå i bispedømmet Siedlce. Hun ble opptatt i kongregasjonen den 21. januar 1920 med ordensnavnet Maria Daniela av Jesus og Den uplettede Maria (Maria Daniela od Jezusa i Maryi Niepokalanej). Hun kom til Nowogródek i 1932. Hun hadde en rekke huslige plikter i klosteret. Alt hun gjorde, skjedde stille og ubemerket. Hun elsket barn, spesielt de som var fattige.
5. Den salige Maria Kanuta (1896-1943) het opprinnelig Josefa Chrobot (pl: Józefa). Hun ble født den 22. mai 1896 i Raczyn i regionen Wielun i Lódzkie i Polen (bispedømmet Czestochowa). Historien om hennes kall er unik. Hun hadde ikke en gang vurdert å bli nonne, og lydig mot foreldrene planla hun å gifte seg. Da hørte hun i en drøm en stemme som sa: «Ikke gift deg med Stanislas, for din brudgom venter på deg i Grodno. Som bryllupsgave vil han gi deg en rød kjole». Hun ble opptatt i kongregasjonen den 21. april 1921 med ordensnavnet Maria Kanuta av Jesus på Oljeberget (Maria Kanuta od Pana Jezusa w Ogrójcu). Hun kom til Nowogródek i 1931 som den første av de martyrdrepte nonnene. Selv om hun hadde svak helse, arbeidet hun svært hardt. Alle som kjente henne, fremholdt at hun benådet med den kontemplative bønnens gave. Fra tid til annen betrodde hun til søstrene at hun var opptatt av at hennes drøm ikke var gått fullstendig i oppfyllelse siden hun ikke hadde fått sin røde kjole. Hun forsto trolig den fulle meningen med drømmen i sitt dødsøyeblikk.
6. Den salige Maria Gwidona (1900-1943) het opprinnelig Helena Cierpka. Hun ble født den 11. april 1900 i Granowiec i distriktet Odolanów i Wielkopolskie i Polen (bispedømmet Kalisz). Hun ble opptatt i kongregasjonen den 17. februar 1927 med ordensnavnet Maria Gwidona av Guds nåde (Maria Gwidona od Milosierdzia Bozego). Etter å ha avlagt sine evige løfter i 1936 kom hun til Nowogródek. Der arbeidet hun i hagen og på gården. Søstrene og folket i Nowogródek husker henne som fylt av lykke og glede. Hun arbeidet hardt og holdt god orden. Hun var en nonne av dyp overbevisning og integritet.
7. Den salige Maria Sergia (1900-1943) het opprinnelig Julia Rapiej. Hun ble født den 18. august 1900 i landsbyen Rogozyna i distriktet Augustów i Podlasie i Polen (bispedømmet Elk). Hun ble opptatt i kongregasjonen den 25. desember 1922 med ordensnavnet Maria Sergia av Den smertefulle Guds mor (Maria Sergia od Matki Bozej Bolesnej). Hun begynte på novisiatet i Grodno, men etter et år ble hun sendt til USA sammen med en gruppe søstre. Hun vendte tilbake til Polen etter at hun hadde avlagt sine evige løfter. Da søstrene i Philadelphia advarte henne mot den overhengende krigsfaren i Europa, svarte hun at hun ikke fryktet den. Hun hadde ikke noe annet å gi til Kristus for hans store kjærlighet enn å ønske å gi ham sitt liv. Hun var ikke redd for martyriet. Hun kom til Nowogródek i 1933. Hun hadde huslige plikter. På grunn av sin store kjærlighet til Maria elsket hun å snakke om henne. Hennes påvirkning på andre kom fra hennes dype indre liv.
8. Den salige Maria Canisia (pl: Kanizja) (1903-1943) het opprinnelig Eugenia Mackiewicz. Hun ble født den 9. september 1903 i Suwalki i Podlasie i Polen (bispedømmet Lomza). Hun var en moden kvinne og drev en liten privat skole som hun forlot for å bli opptatt i kongregasjonen den 27. august 1933 med ordensnavnet Maria Canisia (Maria Kanizja). Hun ble sendt til Albano i Italia for å gjennomgå novisiatet, og der avla hun sine enkle løfter i 1936. Hennes første postering som lærer var i Kalisz, men i 1938 ble hun overført til Nowogródek. Hun hadde ikke avlagt høytidelige løfter på grunn av krigen og okkupasjonen. Selv om hun hadde et voldsomt temperament, hadde hun lært seg selvkontroll og bot. Selv om hun ikke hadde god helse, krevde hun svært mye av seg selv, men var svært forståelsesfull overfor andre. Alt hun formidlet til barn og unge, kom fra hennes egne erfaringer som bunnet i bønn og selvoppofrelse. Hun kjempet for å forme Guds rike i barnas sjel.
9. Den salige Maria Felicita (pl: Felicyta) (1905-1943) het opprinnelig Paulina Borowik. Hun ble født den 30. august 1905 i Rudna i provinsen Lublin i Lubelskie i Polen (bispedømmet Siedlce). Hun ble opptatt i kongregasjonen den 4. mars 1932 med ordensnavnet Maria Felicita (Maria Felicyta). Etter novisiatet i Grodno avla hun sine enkle løfter i 1935 og ble sendt til Nowogródek. Hun hadde ikke avlagt høytidelige løfter på grunn av krigen og okkupasjonen. Av natur var hun stille og følsom, høflig, vennlig og beskjeden. Hun gikk nesten ubemerket gjennom livet, og vi har lite informasjon om henne. Men vi vet at søstrene og folket i byen elsket henne.
10. Den salige Maria Heliodora (1906-1943) het opprinnelig Leokadia Matuszewska. Hun ble født den 8. februar 1906 i Stara Huta i provinsen Swiecie i Kujawsko-Pomorskie i Polen (bispedømmet Pelplin). Hun ble opptatt i kongregasjonen den 8. januar 1933 med ordensnavnet Maria Heliodora. Etter novisiatet i Grodno avla hun sine enkle løfter i 1935 og ble sendt til Nowogródek. Hun hadde ikke avlagt høytidelige løfter på grunn av krigen og okkupasjonen. Hun var fullstendig viet til tjeneste for andre og hadde mange ulike plikter. Hun var begavet av natur, vennlig og munter, rettskaffen og oppriktig. Hun var et levende vitne på en dyp tro som tillot Gud å berøre andre gjennom henne.
11. Den salige Maria Boromea (1916-1943) het opprinnelig Veronika Narmontowicz (pl: Weronika). Hun ble født den 18. desember 1916 i Wiercieliszki i regionen og bispedømmet Grodno i Polen (nå Vercjaliski i Hrodzyenskaya i Hviterussland). Hun ble opptatt i kongregasjonen den 24. desember 1936 med ordensnavnet Maria Boromea. Etter novisiatet i Grodno avla hun sine enkle løfter den 5. august 1939, mindre enn en måned før krigen brøt ut. Deretter ble hun sendt til Nowogródek. Hun hadde en kallskrise, og etter foreldrenes anmodning om med godkjennelse fra sine overordnede vendte hun tilbake til foreldrenes hjem. Men hun ble ikke lenge der, og i et brev til sin tidligere novisemester indikerte at noe fikk henne til å vende tilbake til søstrene. Av natur var hun en svært privat person og gjennom hennes sosialisering ble hun lært å ha en god mening om seg selv. Hun var følsom og sart og måtte kjempe med seg selv for å overvinne alt som hindret henne i å oppnå det som var ventet av henne. Søstrene betraktet henne som fintfølende, hardt arbeidende og from.