Den hellige Medardus av Noyon (~473 - ~560)

Skytshelgen for vinmarkene, vindyrkere, bønder, ølbryggere og fanger; mot tannverk og galskap, for god høst og godt vær

Den hellige Medardus (fr: Médard) ble født ca år 473 i Salency ved Valenciennes i Picardie i Frankrike i en rik frankisk adelsfamilie. Han fikk en from oppdragelse og viste alt som barn en uvanlig kjærlighet til de fattige. På den tiden var det vanlig at også de rikes barn gjetet kvegflokkene. I de stille stundene ute på beite med dyrene vendte hans hjerte seg til Gud, og han bestemte seg for å tjene Herren. Han fikk sin utdannelse i Saint-Quentin og ble overlatt i biskopen av Vermandois' varetekt. Medardus utmerket seg med sin beskjedenhet, ydmykhet og lydighet, og biskopen viet ham til prest i 505, da han var 33 år. Medardus ga gjennom sine glødende prekener og botferdige liv det beste eksempel. Inntektene fra eiendommene han hadde arvet fra sine foreldre ga han til de fattige.

Da biskopen av Vermandois døde, valgte folket og geistligheten enstemmig Medardus til hans etterfølger. Han ble bispeviet av den hellige Remigius ca år 530. Også som biskop fortsatte han sitt tidligere liv, og dro til fots ut til alle steder i sitt bispedømme og omvendte mange. Da hunerne og vandalene herjet landet voldsomt, hjalp biskopen overalt hvor han kunne. Og nå kom også hans nådegave til å gjøre undre frem. Han gjorde bare korsets tegn over de syke og besatte som ble ført til ham, så var de fri sine plager. Snart bredte hans ry seg utenfor bispedømmets grenser. Han viet den hellige vakre dronning Radegunde, som flyktet fra sin brutale mann Klotar, til diakonisse i 555.

Han skal ha flyttet bispesetet til Noyon i 545, og da biskopen av nabobispedømmet Tournai (Dornik) i det nåværende Belgia døde, het det at befolkningen forlangte å bli stilt under biskop Medardus, men at bare St. Remigius og kong Klotar kunne få den beskjedne biskopen til å motta en slik verdighet. Men disse senere detaljene er suspekte av mangel på samtidig bevis.

Nå hadde han altså to bispedømmer å betjene, de fortsatte å være forent til 1146. En del av det nye bispedømmet var ennå hedensk, og trass i sin høye alder dro biskopen ut for å misjonere i disse områdene. Men han møtte sterk motstand fra avgudsprestene, som til og med planla å drepe ham. Men hans modige iver ble belønnet, og størstedelen av befolkningen ble kristne.

Medardus døde ca år 560, og hele franker-riket sørget over ham. Etter hans død lot kong Klotar I, Radegundes mann, bygge et kloster i Soissons, de frankiske kongenes by. I dette klosteret, Saint-Médard, ble hans ben gravlagt. Av kirken er krypten bevart, og der er også gravene til kongene Klotar og Sigebert.

Medardus' kult stammer fra 500-tallet, og bevitnes av de hellige Venantius Fortunatus og Gregor av Tours. Fra hans grav hevet det seg på underfullt vis tre hvite duer, og den hellige blir oftest fremstilt i bispeornat med tre duer over seg. Han avbildes også med en ørn over seg, som brer ut vingene og beskytter ham mot regnet, noe legenden forteller skal ha skjedd da han som ung gutt var gjeter.

Hans minnedag er 8. juni. Hans navn står i Martyrologium Romanum.

Ennå i dag er han populær blant nordfranske bønder. Han hjelper for god høst og godt vær. Folkelige tradisjoner sier at som været er på hans minnedag, skal det bli i førti dager fremover. På hans minnedag ble også den mest eksemplariske jenta i nabolaget fulgt til kirken, kronet med roser og gitt en pose mynter. Han avbildes ofte smilende, derfor anropes han også mot tannverk.