Den hellige Maurus av Pécs (~1000-~1070)

Skytshelgen for bispedømmet Pécs

Den hellige Maurus (ung: Mór) ble født rundt år 1000 i Ungarn. Legenden om den hellige Emerik (1007-31) forteller at Maurus fortsatt var barn da hans foreldre sendte ham til benediktinerklosteret St Martin i Pannonhalma for skolegang.

Erkeabbediet Pannonhalma (lat: Archiabbatia eller Territorialis Abbatia Sancti Martini in Monte Pannoniae), er stamkloster for den ungarske benediktinerkongregasjonen og fra 1996 på Unescos Verdensarvliste. I romersk tid het stedet Sabaria, og den lokale tradisjonen sier at den hellige Martin av Tours ble født der i 316/17. Men også dagens Szombathely het Savaria i romersk tid, og de fleste mener vel at Martin ble født der. Uansett var det Martin som ga grunnleggelsen sitt navn: Monasterium Sancti Martini. Klosteret fikk navnet Pannonhalma først i 1823 i forbindelse med den pågående madjariseringen, utviklet fra det latinske navnet i grunnleggelsescharteret, Mons Sacer Pannoniae («Pannonias hellige fjell»).

Hertug Géza I (940-97; hertug 972-97) grunnla klosteret i 996 som det første ungarske benediktinerklosteret, som allerede i regjeringstiden til Gézas sønn, den første ungarske kongen, den hellige Stefan I (969-1038; konge fra 1000), ble opphøyd til erkeabbedi. De første patrene som ble hentet til klosteret Martinsberg, var bayerske munker fra det bøhmiske erkeabbediet Breunau, som kort tid i forveien (i 993) ble bemannet fra klosteret Niederaltaich. Kong Stefan I ga i 1001/1002 klosteret betydelige privilegier og stilte det rett under Den hellige stol. Denne stillingen har Pannonhalma fortsatt, og munkene ber fortsatt daglig «for landets beståen» (pro stabilitatem regni).

Allerede i tidlig ungdom sluttet Maurus seg til benediktinerordenen (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i Pannonhalma og ble den første ungarskfødte benediktineren. Kong Stefan I av Ungarn og hans sønn Emerik satte Maurus svært høyt på grunn av hans fromhet og troskap mot benediktinernes regel. Legenden forteller at Maurus var den eneste munken som Emerik hilste med syv kyss i anledning et besøk i klosteret, og med dette ville han demonstrere sin overbevisning om at Maurus hadde holdt sitt sølibatsløfte. Tydeligvis pleide Emerik alltid å hilse med et odde antall kyss (ett, tre, fem og altså syv til Maurus).

Maurus ble valgt av kong Stefan til abbed av Pannonhalma, sannsynligvis rundt 1029, selv om noen kilder sier 1034. Ifølge den store legenden om Gerhard av Csanád (nå Cenad i Romania), sendte Maurus i 1030 fire munker fra Pannonhalma for å hjelpe Gerhard med organiseringen av det nye bispedømmet. Annales Posonienses forteller at Maurus i 1036 ble utnevnt til biskop av Pécs (ty: Fünfkirchen) (Ad quinque Basilicas). Bispesetet var opprettet av kong Stefan i 1009, og den første biskopen var den frankiske benediktinermunken Bonipert (1009-36; d. 1042). Maurus var den første prelaten vi kjenner til som var født i Ungarn. Maurus fullførte byggingen av den første katedralen St Peter i Pécs i regjeringstiden til kong Stefan Is etterfølger Peter I (1038-41; 44-46). Det var en romansk basilika, og dens originale fundamenter finnes ennå.

I den hedenske folkereisningen mot den daværende kong Peter og ikke minst Kirken i 1046, ble flere biskoper drept. Den mest kjente er den hellige Gerhard av Csanád (ca 980-1046), men sammen med ham ble også de hellige biskopene Bystrik av Nitra (ung: Beszteréd) (1003-46) og Buldus av Eger (ung: Bőd) (?-1046) drept. Den som gikk seirende ut av denne striden, var kong Andreas I (ung: András) (1046-60), som ble kronet til konge i Székesfehérvár sent i 1046 av de tre biskopene som overlevde det hedenske opprøret, blant dem Maurus. En av de andre biskopene kan ha vært Benetus (Benedikt), som overlevde massakren i 1046, for han står oppført som erkebiskop av Kalocsa (nå Kalocsa-Kecskemét) fra 1035 til 1046 og erkebiskop av Esztergom fra 1046 til 1055.

Maurus’ prestisje i den nye kongens hoff demonstreres av grunnleggelsescharteret for det benediktinske klosteret Tihany fra 1055, hvor hans underskrift kommer som nummer to etter erkebiskopen av Esztergom, den ungarske Kirkens primas. Den samtidige innehaveren av embetet som palatin (ung: nádor), det høyeste i landet, Radó, testamenterte også en del av sine eiendommer til Maurus og bispedømmet Pécs i sitt testamente i 1056. Testamentet ble stadfestet av både kong Andreas I og hans bror og etterfølger, Béla I (1060-63).

Etter Béla Is død lyktes det Maurus å forhandle frem fred mellom den avdøde kongens sønner Géza I (konge 1074-77) og den hellige Ladislas (ung: László) (konge 1077-95) og kong Andreas Is sønn Solomon (ung: Salamon) (konge 1063-74), som feiret sin avtale i Pécs påsken 1064. Der aksepterte Géza og Ladislas Solomons rett til tronen, og prins Géza plasserte personlig kronen på hodet til kong Solomon. Selv om katedralen og bispepalasset brant ned neste dag, spurte prins Géza rundt denne tiden den aldrende Maurus om å skrive en biografi om de hellige Andreas Zorard (d. ca 1010) og Benedikt av Skalka (d. ca 1012), to eremitter som levde i regionen Nyitra (Nitra i Slovakia). For Maurus var også den første kirkelige forfatteren i kongeriket Ungarn og en betydelig hagiograf, og han skrev den biografien som prinsen ba om. I tillegg til beretningen av abbed Filip av Zobor kunne Maurus basere sitt verk på sine egne samtaler med Benedikt i sin ungdom i klosteret i Pannonhalma.

Maurus døde rundt 1070 i Pécs. Hans kult begynte kort etter hans død, og han ble offisielt helligkåret ved at hans kult «fra uminnelige tider» ble stadfestet den 4. august 1848 av den salige pave Pius IX (1846-78) (noen kilder kaller det en «saligkåring», åpenbart feilaktig, ettersom Martyrologium Romanum kaller ham sanctus). Helligkåringen skjedde etter anmodning fra den daværende biskopen av Pécs, János Scitovszky (1839-49), senere erkebiskop av Esztergom (1849-66) og apostolisk administrator av Pécs (1849-52), kardinal fra 1853. Det var han som bygde domkirken i Esztergom, Ungarns største kirke.

Pave Pius IX understreket at «det finnes messebøker fra 1499 som synger den salige Maurus’ pris, og hans navn sto også i martyrologier». Hans minnedag var fjerde søndag i oktober frem til 1913, deretter 25. oktober. Flere kilder sier at hans minnedag er 4. desember, men i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) står han under 25. oktober:

Quinque Ecclésiis in Hungária, sancti Mauri, epíscopi, qui, fere totam vitam scholásticus, tandem mónachus et abbas in monastério Sancti Martíni vixit.

I Pécs i Ungarn [ty: Fünfkirchen], den hellige Maurus, biskop, som i det meste av sitt liv var akademiker, deretter munk og abbed i klosteret St Martin.

Pave Pius XI (1922-39) utropte den 4. desember 1925 Maurus til medskytshelgen for bispedømmet Pécs.

Kilder: Benedictines, Index99, MR2004, CE, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, santiebeati.it, en.wikipedia.org, hu.wikipedia.org, katolikus.hu, kincseslada.hu, magyarkurir.hu - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 20. mai 2004 – Oppdatert: 25. mars 2016