De salige Wexford-martyrene var seks menn som ble martyrdrept for sin katolske tro i juli 1581 i Wexford i Irland. Navnene på to av dem ble ikke skrevet ned, så de er ukjente og bare kjent for Gud, men de fire andre er bakeren Matthew Lambert (gælisk: Maitiú Laimpeart) og de tre sjømennene Robert Meyler (gælisk: Roibeard Meyler), Edward Cheevers (gælisk: Éadbhard Cheevers) og Patrick Cavanagh (gælisk: Pádraig Caomhánach).
Oppmuntret av ilandstigningen til James Fitzmaurice Fitzgerald til støtte for Desmond-opprøret i sørvest, gjorde Viscount Baltinglass opprør i juli 1580, støttet av klanen O'Byrne, og kjempet i Leinster for paven og mot dronningens kirke. Forsøket mislyktes og i februar 1581 kom Baltinglass og den jesuittiske kapellanen Robert Rockford til Wexford, hvor Matthew Lambert og hans ledsagere tilbød dem et tilfluktssted og en fluktvei.
For dette ble de fire arrestert, stilt for retten og dømt som en advarsel til de andre katolikkene. Sammen med to andre sjømenn som vi ikke kjenner navnene på, ble de fire henrettet i juli 1581 (den 5.?) 1581 i Wexford i Irland ved å bli hengt, buksprettet og partert («hanged, drawn and quartered»), som var straffen for forræderi.
Den 6. juli 1991 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente martyriet til 17 av de irske reformasjonsmartyrene, noe som ga dem tittelen Venerabilis, «Ærverdige». Det offisielle navnet på gruppen er «Dermot O'Hurley, Margaret Ball, Francis Taylor og deres 14 ledsagere». De ble saligkåret av paven den 27. september 1992 i Roma.
Wexford-martyrenes minnedag er 5. juli. Hele gruppens minnedag er 20. juni, den mest sannsynlige dødsdagen til erkebiskop Dermot O'Hurley.