De hellige fra «De nære hulene» i Kiev

Minnedag: 28. september

Huleklosteret (Petsjersk Lavra) i Kiev i Russland, nå hovedstaden Kyjiv i Ukraina, ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Hans tilnavn Petsjerskij betyr «av Hulene». Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og det var helt fra grunnleggelsen et av sentrene for den østslaviske kristendommen. Det består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker.

Klosteret består av to områder. Den eldste delen, som Antonios grunnla i 1051, kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 utnevnte den hellige Barlaam (Varlaam) (d. ca 1073) til den første hegumen (abbed) av Huleklosteret, trakk han seg selv tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, og dette ble starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. Allerede i 1063 overtok den hellige Theodosios som hegumen, og under ham ble huleklosteret mer fast etablert. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene.

I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake. Oppstandelseskatedralen, som ble ødelagt av tyskerne under Andre verdenskrig, er nå gjenoppbygd. Klosteret kalles Kievo-Petsjerskaja Lavra eller klosteret Marias Innsovning (Himmelfart).

Ikon med alle helgener fra Huleklosteret i Kiev

Huleklosteret har produsert en rekke hellige munker gjennom tidene. Den ortodokse kirke feirer dem sammen på andre søndag i fastetiden som «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret». Kanon for hieromunk Meletius den foreldreløse er inkludert i liturgien for festdagen for alle de hellige i Huleklosteret, trykt i Huleklosteret i 1866. Utvilsomt er ikke alle navnene til fedrene fra Huleklosteret kjent, men i fellesfesten for alle fedre feires de alle. I tillegg til fellesfesten feires de en gang til i to omganger: Synaxis for de hellige fra «De nære hulene» den 28. september og Synaxis for de hellige fra «De fjerne hulene» den 28. august (Synaxis = fellesfest).

Den generelle feiringen av de monastiske fedre som æres i De nære hulene eller St. Antonios-hulene stammer fra året 1670. Under restaureringen av hulene, som hadde blitt skadet av et jordskjelv, ble noen av relikviene av de gamle asketene avdekket, og i 1670 ble en steinkirke bygd over hulene til ære for Opphøyelsen av Det sanne Kors. Fellesfesten ble lagt til første lørdag etter avslutningen (apodosis) (det vil si siste dag) av feiringen av Korsets Opphøyelse, det vil si etter 21. september. I 1886, under metropolitt Platon av Kiev, ble denne festen flyttet til 28. september på grunn av feiringen av Synaxis for de hellige fra De fjerne huler den 28. august.

Det finnes to kanoner (lister) over de monastiske fedre i De nære huler. Den første ble samlet av hieromunken (prestemunken) Meletius den Foreldreløse, innskrevet i Akathistnik i Kiev av 1764. Den andre, som finnes i liturgiene skrevet til ære for fedrene i Huleklosteret, ble samlet av den hellige Demetrius av Rostov.

Blant de hellige monastiske fedre fra De nære hulene er:

Den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073), munk, «første-grunnleggeren» (10. juli)
Den hellige Abraham den arbeidsomme (Abramius) (1300-t), munk (21. august)
Den hellige Abraham rekluseren (Abramius) (1200/1300-t), munk (29. oktober)
Den hellige Agapetus (d. ca 1095), munk og lege uten honorar (1. juni)
Den hellige Alexius rekluseren (1200-t), munk (24. april)
Den hellige Alypius ikonografen (d. ca 1114), munk (17. august)
Den hellige Anastasius diakonen (1100-t), martyr (22. januar)
Den hellige Anatolius rekluseren (1200-t), munk (3. juli)
Den hellige Arethas rekluseren (d. ca 1190), munk (24. oktober)
Den hellige Athanasius den gjenoppståtte (d. ca 1176), rekluser og munk (2. desember)
Den hellige Barlaam (d. ca 1073), hegumen (19. november)
De hellige Basilios og Theodor (d. 1098), hosiomartyrer (11. august)
Den hellige Damian helbrederen (d. 1071), hieromunk (5. oktober)
Den hellige Efraim av Pereslavl (d. 1098), biskop (28. januar)
Den hellige Elias av Murom (1100-t), munk (19. desember)
Den hellige Erasmus den svartkledde (d. 1160), munk (24. februar)
Den hellige Eustratius (d. 1097), martyr (28. mars)
Den hellige Gregor ikonografen (1100-t), munk (8. august)
Den hellige Gregor undergjøreren (d. 1093), martyr (8. januar)
Den hellige Helladius rekluseren, munk (4. oktober)
Den hellige Isak rekluseren (d. 1090), munk (14. februar)
Den hellige Jeremias den synske (d. ~1070), munk (5. oktober)
Den hellige Jesaja undergjøreren (d. 1115), munk (15. mai)
Den hellige Johannes fasteren (1100-t), munk (7. desember)
Den hellige Johannes den Gud-behagende (1100-t) (29. desember)
Den hellige Johannes spedbarnet, martyr (29. desember) (minnet sammen med de 14 000 spedbarn son ble drept i Betlehem av Herodes)
Den hellige Johannes den lenge lidende (d. 1160), munk (18. juli)
Den hellige Juliana av Olsjansk (d. ~1540), prinsesse og nonne (6. juli)
Den hellige Kuksja (d. ca 1114), vjatitsjenes opplyser, hieromartyr (27. august)
Den hellige Laurentius av Turov (d.~1194), rekluser og biskop (29. januar)
Den hellige Lukas skattmesteren, munk (6. november)
Den hellige Makarios fasteren (1100-t), munk (19. januar)
Den hellige Markus graveren (1100-t), munk (29. desember)
Den hellige Matteus den synske (d. ca 1088), munk (5. oktober)
Den hellige Merkurios av Smolensk (d. 1239), biskop (7. august)
Den hellige Moses den ungarske (d. ca 1043), martyr (26. juli)
Den hellige Nektarios den lydige (1100-t), munk (29. november)
Den hellige Nestor krønikeren (ca 1056-ca 1114), munk (27. oktober)
Den hellige Nifon av Novgorod (d. 1156), biskop (8. april)
Den hellige Nikolas Svjatosja av Tsjernigov (d. 1143), fyrste og munk (14. oktober)
Den hellige Nikodemus prosforabakeren (1100-t), munk (31. oktober)
Den hellige Nikon (d. 1088), hegumen (23. mars)
Den hellige Nikon den tørre (1100-t), munk (11. desember)
Den hellige Onesimos rekluseren (1200-t), munk (21. juli og 4. oktober)
Den hellige Onesiforos bekjenneren (d. 1148), munk (9. november)
Den hellige Onofrios den tause (1100-t), munk (21. juli)
Den hellige Pimen fasteren (d. ca 1114), munk (27. august)
Den hellige Pimen den syke (d. 1110), munk (7. august)
Den hellige Polykarp (d. 1182), arkimandritt (24. juli)
Den hellige Prokhoros ugresseteren (d. 1107), munk (10. februar)
Den hellige Sabas den Gud-behagende (1200-t), munk (24. april)
Den hellige Sergius den lydige (1200-t), munk (7. oktober)
Den hellige Simon av Vladimir og Suzdal (d. 1226), biskop og munk (10. mai)
Den hellige Sisoes rekluseren (1200-t), munk (24. oktober)
Den hellige Spyridon prosforabakeren (1100-t), munk (31. oktober)
Den hellige Sylvester (ca 1055-1123), munk (2. januar)
Den hellige Theofanes fasteren (1100-t), munk (11. oktober)
Den hellige Theofilos den sørgende (1100-t), munk (29. desember)
Den hellige Theofilos rekluseren (1200-t), munk (24. oktober)
Den hellige Titus (d. ca 1190), hieromunk (27. februar)
De hellige tolv mesterarkitektene fra Konstantinopel som bygde klosterkirken i Huleklosteret (1000-t) (14. februar)

I tillegg til disse hellige er det tretti andre helgener blant munkene fra Huleklosteret i Kiev, hvis myrra-produserende hoder ble bevart. I liturgien for De monastiske fedre fra De nær huler den 28. september nevnes den hellige Efraim presten (ode 9). Hieromunken Athanasius Kalpophyisky skrev i 1638 at hans intakte legeme, kledd i prestelige messeklær, lå tvers overfor relikviene av den hellige Elias av Murom. Hieromunk Athanasius nevner også den hellige Eustathius (ode 8), som var gullsmed før han kom til klosteret.

I kanon for Meletius den foreldreløse nevnes også den hellige erkebiskop Dionysios av Suzdal (26. juni og 15. oktober). Den hellige hierarken ble fengslet av den litauiske fyrsten i Kiev etter sin konsekrasjon til metropolitt av Moskva av patriarken av Konstantinopel. Han døde den 15. oktober 1384 og ble gravlagt i Antonios-hulen.

Ved siden av de munkene som nevnes i liturgiene, indikerer hieromunken Athanasius Kalpophyisky i sitt manuskript av 1638 enda flere hellige hvis avdekkede relikvier de æret:

Den hellige Hieronymos, rekluser og undergjører
Den hellige Meladius, eldste og undergjører
Den hellige Pergius, eldste
Den hellige Paulus, en munk av bemerkelsesverdig lydighet

Navnene til de hellige prestene Meletius, Serapion, Filaretos og Peter er bevart i de gamle manuskriptkalenderne.

Den 24. mai 1853 ble det i en av grenene i De nære hulene oppdaget en inskripsjon på en krypt fra 1000-tallet: «Herre, bevar dine tjenere Theodosios og Theofilos. Mange år». «Graven til huleboeren Johannes. Her levde og er synderen Johannes nå». På en eiketavle: «Johannes huleboeren». Dermed ble navnene til nye monastiske fedre fra Huleklosteret i Kiev avslørt: Theofilos, Theodosios og Johannes.