Den salige Nikolas Carneckyj (1884-1959)

Den salige Nikolas Carneckyj [Charnetsky] (Mykola) ble født den 14. september 1884 i landsbyen Semakivtsi [Samakivtsi] i oblast (distriktet) Horodensk i Vest-Ukraina. Han tilhørte den gresk-katolske «unerte» Kirken i landet. I 1903 begynte han på presteseminaret i Stanislaviv (siden 1962 Ivano-Frankivsk). Fra 1903 til 1910 var han student ved det ukrainske kollegiet i Roma og tok doktorgraden i dogmatisk teologi. Han ble presteviet den 2. oktober 1909.

Deretter ble han professor og åndelig veileder ved seminaret i Stanislaviv. I 1919 trådte han inn i novisiatet hos redemptoristene (Congregatio Sanctissimi Redemptoris – CSSR) i Zboysko nær Lviv. Redemptoristene av bysantinsk ritus er en av de tre tradisjonelle bysantinske (gresk-katolske; «unerte») munkeordenene ved siden av basilianerne og studittene.

På anmodning av metropolitt Andreas Septyckyj [Sheptytsky], som ledet den ukrainsk-katolske Kirke fra 1901 til sin død i 1944, ble Nikolas i 1926 utnevnt av pave Pius XI (1922-39) til apostolisk visitator for ukrainske katolikker i Volyn, Polissia, Kholm og Pidliashia, hvor tsarregimet hadde ødelagt strukturen til den gresk-katolske Kirken på 1800-tallet. I 1931 ble han utnevnt til ordinarius for katolikkene av bysantinsk-slavisk ritus i Polen, og den 2. februar 1931 ble han bispeviet i Roma av den salige biskop Gregor Khomysyn.

Under den første bolsjevikiske okkupasjonen gjenutnevnte metropolitt Andreas ham til eksark (apostolisk vikar) i Volyn og Polissia. Den 11. april 1945 ble han sammen med alle de gresk-katolske biskopene arrestert av NKVD (forløperen til KGB) og dømt til seks års hardt tvangsarbeid i Sibir. Men han skulle tilbringe i alt 11 år i fengsel og måtte hele tiden tåle ydmykelser og tortur. I følge offisielle data gjennomgikk han 600 timer med avhør og tortur, og han satt i 30 forskjellige fengsler og leirer. Han aksepterte sin lidelse og gjennomled den med heroisk tålmodighet og sinnsro. Han ba for sine forfølgere og trøstet sine medfanger i leiren, som han var en sann god hyrde for.

I 1956 var han døende, og ble da løslatt og brakt tilbake til Lviv. Han fortsatte imidlertid sin bispetjeneste i hemmelighet, og fra sengen ledet han Kirken i katakombene. Den 2. april 1959 døde han i Lviv. De troende ukrainerne regnet ham straks som en helgen og en martyr for den katolske tro, og hver dag ba mange troende ved hans grav. Byens myndigheter må dekke graven med fersk jord hver uke ettersom pilegrimer tar med seg så mye.

Den 24. april 2001 ble dekretet som anerkjente hans og andre ukraineres martyrium promulgert av Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet i nærvær av pave Johannes Paul II (1978-2005). Dermed fikk de tittelen Venerabilis, «Ærverdige», og veien til saligkåring var åpnet. Den største gruppen har fått navn etter ham: Den salige Nikolas Carneckyj og hans 24 ledsagere. Av ledsagerne var syv biskoper, seks sekularprester, syv ordensprester, tre ordenssøstre og en legmann.

De ble saligkåret den 27. juni 2001 av pave Johannes Paul II under hans besøk i Ukraina. Deres minnedag er 2. april, Nikolas Carneckyjs dødsdag. Samtidig ble to andre gresk-katolske ukrainere, en rutensk biskop og to latinske katolikker også saligkåret.