Den hellige Nestor krønikeren av Huleklosteret (~1056-~1114)

Den hellige Nestor Krønikeren (ru: Нестор Летописец) ble født rundt 1056 i Russland. Som syttenåring trådte han i 1073 inn som munk i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.

Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.

Nestor ble novise under hegumen Theodosios Petsjerskij og mottok tonsuren under dennes etterfølger som hegumen, den hellige Stefan (d. 1094), som senere ble biskop av Vladimir i Volhynia. Gjennom sitt rene liv og ved bønn og lydighet overgikk den unge munken snart selv de best kjente eldste i Huleklosteret. Under hegumen Stefan ble han en gang ikke tidligere enn 1078 viet til hierodiakon. Den eneste detaljen fra hans liv som er kjent fra pålitelige kilder, er at han sammen med to andre munker fikk i oppdrag av hegumen Johannes å grave opp relikviene av Theodosios for å overføre dem til klosterkirken den 14. august 1091. Det spekuleres også i at han støttet den regjerende fyrst Svjatopolk II (1093-1113) og hans pro-skandinaviske parti og mislikte den greske innflytelsen i Kiev.

Sammen med en rekke andre monastiske fedre skal nestor ha deltatt i utdrivelsen av en djevel fra den hellige Niketas av Novgorod (d. 1109), som hadde blitt fascinert av den hebraiske visdommen i Det gamle testamente. Nestor satte stor pris på sann kunnskap, sammen med ydmykhet og bot. I klosteret hadde han som oppgave å være krøniker. På 1080-tallet skrev han en biografi om de hellige Boris og Gleb (ca 990/1000-1015) i forbindelse med overføringen av deres relikvier til Vysjgorod i 1072. På 1080-tallet skrev nestor også en biografi om den hellige Theodosios Petsjerskij. Nestor skal også ha skrevet den såkalte «Lesningen».

Viktor Vasnetsov (1848-1926): Ikonografisk tegning av Nestor krønikeren (1919), St. Vladimirkatedralen i Kiev

Men mest kjent er Nestor for å være den angivelige forfatteren av den såkalte Nestorkrøniken eller Det primære manusskriptet, «Beretningen om de svunne tider», som etter tradisjonen ble skrevet av ham rundt 1113. Den handler om den tidlige østslaviske nasjonen Kievs grunnleggelse og dens første tid fra rundt 850 til 1110 og er den første østslaviske krøniken.

Hans krønike begynner med Syndfloden, i likhet med de fleste kristne krøniker fra denne tiden. Forfatteren synes å ha vært kjent med de bysantinske historikerne og gjør spesielt bruk av krønikene til Johannes Malalas og Georg Hamartolus. Han brukte også trolig andre slaviskspråklige krøniker som senere har gått tapt.

Nestor beskriver historien til den russiske kirken i dens betydningsfulle øyeblikk. Han snakker om første gang den russiske nasjon nevnes i historiske kilder i år 866, under den hellige patriark Fotios av Konstantinopel (858-67; 77-86). Han forteller om skapelsen av det slaviske alfabetet og skriftene til de hellige Kyrillos og Methodios (827-69 / 815-84), og om den hellige Olgas (ca 879-969) dåp i Konstantinopel. Nestorkrøniken har bevart for oss en beretning om den første ortodokse kirken i Kiev (under året 945) og om de hellige væringmartyrene (under året 983), om den hellige Vladimirs (ca 956-1015) testing av de ulike religionene (i 986) og om Kievrikets dåp (i 988).

Vi kan takke den første russiske kirkehistorikeren for detaljer om de første metropolittene i den russiske kirken, om fremveksten av Huleklosteret i Kiev og om dets grunnleggere og første munker. Den tiden da Nestor levde, var ikke lett for den russiske nasjonen og den russiske kirken. Rus var revet i stykker av fyrstenes krangler, de nomadiske polovetserne fra steppene ødela både byer og landsbyer med sine plyndringstokt. De førte mange russere i slaveri og brente kirker og klostre, Nestor var øyenvitne til ødeleggelsen av Huleklosteret i 1096. I krøniken presenterer han en teologisk uttenkt patriotisk historie. Krønikens åndelige dybde, historiske troskap og patriotisme plasserer den blant de betydeligste verkene i verdenslitteraturen.

Mange legender er blandet opp med Nestors krønike. Som øyenvitne kunne han bare skildre regjeringstiden til Vsevolod I og Svjatopolk II (1078-1112), men han kan ha samlet mange interessante detaljer muntlig fra gamle menn. Mange av de etnologiske detaljene som nestor gir om de ulike slaviske rasene, er av største verdi.

Den fremherskende teorien om Nestor er at krøniken er sydd sammen av mange fragmenter av krøniker, og at navnet Nestor ble knyttet til den fordi han skrev den største delen eller kanskje fordi han satte fragmentene sammen. Navnet til den hellige hegumen Sylvester knyttes til flere av manuskriptene som deres forfatter, og han skal ha fortsatt Nestors arbeid. Hegumen Moses Vydubitskij brakte den frem til år 1200, og endelig hegumen Laurentius, som i år 1377 skrev det eldste av de bevarte manuskriptene av Nestorkrøniken. Denne kopien er kjent som «Den lauretanske krøniken».

Nestor døde rundt 1114 og ble gravlagt i De nære hulene i Huleklosteret. Han har blitt helligkåret av den russisk-ortodokse kirke. Den hagiografiske tradisjonen i Huleklosteret ble fortsatt av den hellige biskop Simon av Vladimir og Suzdal, som kompilerte Huleklosterets Paterikon. Blant andre kilder siterer Simon ofte Nestorkrøniken.

Nestors minnedag er 27. oktober. I tillegg feires han den 28. september, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De nære hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».