Den salige Nikolas Gross (1898-1945)

Den salige Nikolas Gross (ty: Nikolaus) ble født den 30. september 1898 i Niederwenigern an der Ruhr nær byen Essen i det vestlige Tyskland, i dag en forstad til byen Hattingen. Han var sønn av en gruvesmed. Mellom 1905 og 1912 gikk han på den lokale katolske folkeskolen, og fra 1912 arbeidet han i tre år på et blikkvalseverk. Deretter arbeidet han i fem år under jorden i en kullgruve mens han i den knappe fritiden fortsatte en intens videreutdannelse.

I 1917 ble han medlem av den kristne gruvearbeiderforeningen, Gewerkverein christlicher Bergarbeiter. I 1918 ble han medlem av Sentrumspartiet, som var det katolske politiske partiet i Tyskland, og i 1919 sluttet han seg til St. Antonius gruvearbeiderforening, Antonius-Knappenverein, i Niederwenigern, en del av den kristne arbeiderbevegelsen Katolischen Arbeiter-Bewegung (KAB). Det var den største katolske fagforeningen for de katolske gruvearbeiderne og en viktig katolsk stemme. I 1920 ble Nikolas ungdomssekretær i det kristelige gruvearbeiderforbundet i Ruhr-området, bare 22 år gammel. Allerede et år senere ble han hjelperedaktør for avisen Bergknappe («Gruvearbeideren»).

Den 24. mai 1923 giftet han seg med Elisabeth Koch fra Niederwenigern, og mellom 1924 og 1939 fikk de syv barn. Nikolas' virksomhet førte ham til Waldenburg i Schlesien og Zwickau i Sachsen før han igjen vendte tilbake til Bottrop i Ruhr-dalen (1924-26). Han elsket sin familie over alt og var en forbilledlig far i sitt ansvar for oppdragelse og formidling av troen.

I begynnelsen av 1927 ble Nikolas hjelperedaktør for Westdeutschen Arbeiter-Zeitung, organ for KAB, senere omdøpt til Ketteler-Wacht. Snart etter ble han avisens sjefsredaktør. I denne funksjonen orienterte han de katolske arbeiderne om mange spørsmål i samfunnet og arbeidslivet. I 1929 flyttet han i egenskap av sjefsredaktør inn i Ketteler-Haus i Köln. Allerede da hadde han felt sin dom over den fremvoksende nazi-bevegelsen, og han slo fast at deres ideologi var uforenlig med kristen tro. I 1930 skrev han at de katolske arbeiderne avviste nazismen ikke bare av politiske og økonomiske grunner, men også på grunn av sin religiøse og kulturelle holdning.

Allerede noen måneder etter Hitlers maktovertakelse i 1933 kalte lederen for Deutschen Arbeiterfront, Robert Ley, Westdeutschen Arbeiter-Zeitung for «statsfiendtlig». Deretter prøvde Gross å redde avisen fra utslettelse uten å endre innholdet. Han forsto å skrive mellom linjene slik at innvidde forsto det. Men i 1938 ble Ketteler-Wacht forbudt av nazi-regimet, og fra 1940 ble Nikolas stadig utsatt for forhør og husundersøkelser. Samtidig publiserte han en serie på 30 småskrifter med et opplag på over en million.

Den 20. juli 1944 ble det rettet et mislykket attentatforsøk mot Adolf Hitler. Nikolas Gross var ikke delaktig i planleggingen eller utførelsen, men han kjente til attentatplanene, og den 12. august 1944 ble han arrestert av det tyske hemmelige politiet Gestapo på grunn av sine kontakter i motstandsbevegelsen rundt Carl Goerdeler i Berlin. Han ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück før han i slutten av september ble overført til straffanstalten Tegel i Berlin. Hans hustru Elisabeth kom to ganger til Berlin for å besøke ham, og hun fortalte at han hadde tydelige spor etter tortur på hender og armer.

Den 15. januar 1945 ble Nikolas ført for den såkalte Folkedomstolen (Volksgerichtshof) under Roland Freisler og dømt til døden. Den 23. januar 1945 ble han henrettet ved henging i Plötzensee i Berlin. Han fikk ingen kristen begravelse; i stedet ble hans lik brent og hans aske spredt for vinden.

I juni 1988 ble informasjonsinnsamlingen for hans saligkåringsprosess innledet i bispedømmet Essen, og den 12. november 1996 ble prosessen høytidelig åpnet. Den 7. juli 2001 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hans død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og han fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Den 7. oktober 2001 ble han saligkåret av paven i Roma. Samtidig kunngjorde paven at Nikolas Gross' minnedag er dødsdagen 23. januar.

Ved saligkåringen i Roma deltok tusen personer fra Essen, blant dem femti medlemmer av familien Gross, blant dem alle de seks nålevende barna. Nikolas' datter Berny Marohl overleverte under offergaveprosesjonen til paven et brev fra sin far, og bergverksarbeidere ga paven en gruvelampe.