Den hellige Nikon av Huleklosteret (d. 1088)

Den hellige Nikon (ru: Никон) levde på 1000-tallet i Russland. Han var allerede presteviet da han kom til det som skulle bli Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.

Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.

Nikon ble Antonios' første disippel, og i klosteret ga han den monastiske tonsuren til alle nye munker, blant dem Theodosios.

Det nye klosteret nøt storfyrstens gunst helt fra starten, selv om det kunne oppstå problemer. Storfyrst Izjaslav I Jaroslavitsj av Kiev (1054-68) ble rasende da Nikon ga tonsuren til to av storfyrstens favoritter, den hellige Barlaam (d. ca 1073), som var sønn av den fremstående bojaren (adelsmann) og militære kommandanten Jan Vysjatititsj, og den hellige Efraim av Pereslavl (d. 1098), som var skattmester og forvalter av husholdningssaker ved storfyrstens hoff. Den rasende fyrsten forlangte at de to kom tilbake, og han truet med å ødelegge Huleklosteret. Men Nikon svarte: «Gjør med meg hva du vil, men jeg kan ikke ta soldater bort fra himlenes konge». Antonios fant det da best å forlate klosteret sammen med brødrene og bestemte seg for å dra til et annet sted. Imidlertid fryktet fyrst Izjaslav Guds vrede, så han fulgte rådet fra sin hustru, den fromme Maria Kasimirovna, og trakk sine tropper tilbake i vanære. Dermed kunne Antonios og brødrene vende tilbake til klosteret, og Izjaslav lot Nikon i fred.

Da antallet brødre i klosteret økte, ønsket Nikon å flytte til et avsondret sted og bli hesychast. Hesychasmen (gr: esychia = en tilstand av ro) er en åndelig bevegelse som oppsto på 400-tallet og ble utbredt hos de ortodokse på 1200- og 1300-tallet. Deres tilhengere søker å oppnå kristen fullkommenhet ved å leve asketisk og be på en spesiell måte. Han dro til halvøya Tamatarkha (ru: Tmutarakan) på østsiden av Kertsjstredet (Det kimriske Bosporos) mellom Svartehavet og Azovhavet. Der slo han seg ned på et ubefolket sted. Men da nyheter om hans hellige liv og åndelige gaver spredte seg i regionen, samlet mange seg rundt ham og ønsket å følge hans eksempel. Etter hvert grunnla han sammen med en annen munk fra Huleklosteret, den hellige Menas, et kloster og en kirke viet til den allerhelligste Guds Mor.

Da han vendte tilbake til Huleklosteret i Kiev, var Nikon lydig mot den hellige Theodosios som sin åndelige far. Hvis Theodosios måtte reise bort, betrodde han ifølge den hellige Nestor krønikeren (ca 1056-ca 1114) alle brødrene til Nikons omsorg. Noen ganger ba han Nikon om å instruere brødrene i stedet for seg. Ofte når Nikon bandt inn bøker, satt Theodosios nær ham og spant tråden for innbindingen.

Da fyrst Svjatoslav drev ut sin bror Izjaslav fra Kiev, vendte Nikon tilbake til det klosteret han hadde grunnlagt. Han vendte tilbake under den hellige hegumen Stefan (d. 1094), som senere ble biskop av Vladimir i Volhynia. Da Stefan forlot Huleklosteret, ble Nikon valgt til klosterets nye hegumen. Han arbeidet hardt for å utruste sitt kloster med åndelige bøker og ikoner. Han døde i høy alder den 23. mars 1088 og ble gravlagt i De nære hulene eller Antonios-hulene.

Hans minnedag er dødsdagen 23. mars. I tillegg feires han den 28. september, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De nære hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».