Vår Frue av Forsynet

Vår Frue av Forsynet er en av Marias titler som har rot i Bibelen. Den er ofte tilskrevet Marias inngripen i bryllupet i Kana. Jesu første offentlige mirakel skjedde delvis gjennom hans mors forbønn. Hun hjalp gjennom sin forutseenhet og omsorg til med å unngå en pinlig situasjon for det nygifte paret. Hennes navn finnes på ulike språk: fransk: Sainte-Marie de la Providence; spansk: Nuestra Señora de la Divina Providencia; italiensk: Beata Vergine Maria della Provvidenza; tysk: Maria von der Göttlichen Vorsehung eller Unserer Lieben Frau von der Vorsehung; engelsk: Blessed Virgin Mary of the Providence eller Our Lady, Mother of Divine Providence.

Andakten for Vår Frue, Det guddommelige forsynets mor, er nært knyttet til barnabittenes første hus i Roma. Barnabittene, egentlig «Regelbundne klerikere av den halshogde St. Paulus» (Congregatio Clericorum Regulares Sancti Pauli Decollati – CRSP), var en orden som var grunnlagt av den hellige Antonius Zaccaria i Milano i 1530, og fra slutten av 1540-tallet har den vanligvis kalt blitt Barnabittene etter sitt hovedkvarter i klosteret ved kirken San Barnabà, som var viet til Barnabas, antatt å ha vært Milanos første biskop.

På begynnelsen av 1600-tallet bygde barnabittene kirken San Carlo a Catinari i Roma, viet til den hellige kardinalen Karl Borromeus, som var en stor beskytter av barnabittene. Men i 1611 fant kongregasjonen seg i så store økonomiske vanskeligheter at de ble tvunget til å avbryte byggearbeidene. Kirkens prest, Biagio Palma, bestemte seg for å foreta en valfart til Loreto for å be om hjelp fra Vår Frue. Han var overbevist om at Herrens mor ikke ville stille seg likegyldig til hans appell. Da han kom tilbake fra valfarten, skjedde den gunstbevisningen han håpet på, og de mottok de nødvendige økonomiske midlene slik at de kunne fortsette byggingen. I 1650 var byggearbeidene fullført. P. Palma ønsket å bevare minnet om Jomfru Marias inngripen, så han skrev en lang og saklig beretning og plasserte den i sognets arkiver. Han anbefalte alle å appellere til Maria med den største tillit hver gang det meldte seg vanskeligheter.

En annen begivenhet hadde også innflytelse på opprinnelsen til andakten for Vår Frue, Det guddommelige forsynets mor. I 1659 var barnabittene tvunget til å forlate sitt andre hus i Roma, og de ønsket da å fjerne en del av en vegg som det var malt et mirakuløst bilde av Jomfru Maria på. Da de i 1663 prøvde å plassere dette bildet over et alter, falt det uheldigvis ned og ble knust i tusen biter. Arkitekten som var ansvarlig for veggen, tilbød dem som erstatning et bemerkelsesverdig bilde av Den salige mor som holder Jesusbarnet i sine armer.

Blant mesterkunstnerne på 1500-tallet produserte Italia en Scipione Pulzone (1550-88), en elev av Rafael som på grunn av sine eksellente arbeider av kjennere blitt kalt den «romerske Van Dyke». Han ble født i Gaeta og er vanligvis kjent som Gaetano. Hans «Korsfestelse» i Vallicella, hans «Opptakelse» i kirken San Silvestro al Quirinale og hans andre arbeider i Palazzo Borghese og Galleria i Firenze – alle overgås de i ry av den nå udødelige Mater Divinae Providentiae.

Dette maleriet ble i 1664 plassert på alteret i et kapell i andre etasje i presteboligen i San Carlo bak høyalteret, Barnabittene pleide å samles der daglig for resitasjon av tidebønnene og for sine åndelige øvelser. En rørende detalj som er spesiell for Gaetanos madonna er at barnets fingre tillitsfullt griper morens. Barnabittene tolker denne posituren som et symbol for den hellige kilden til Guds mors makt. Barnet synes å si: «Kjære mor, jeg plasserer i dine hender autoriteten til å handle i mitt navn. Fra mitt uendelige skattkammer still til rådighet gode ting til alle dem som ber om din hjelp». Dette er bakgrunnen for hennes tittel.

Ved en tilfeldighet fant p. Januarius Maffetti, medlem av barnabittenes kommunitet i San Carlo, p. Palmas skrifter i kommunitetens arkiver. Da han leste dem, ble han slått av hans tillitsfulle kjærlighet, livlige tro og barnlige takknemlighet overfor Guds mor, og han ble beveget av en sterk trang til å spre andakten for Vår Frue. Dermed var andakten til Vår Frue, Det guddommelige forsynets mor, offisielt født.

Helt fra begynnelsen hadde barnabittene fremmet en hengivenhet for den salige Jomfru Maria. For grunnleggeren kunne ikke hans sterke kjærlighet til Kristus skilles fra en sønns kjærlighet til Den salige mor som han hadde lært fra sin mor, Antonietta Pescaroli, en enke på nitten år og en virkelig bemerkelsesverdig kristen mor. Han anbefalte til sine tilhengere at for å gjøre fremgang i religiøs perfeksjon, skulle de ære og elske denne kjære Mor, englenes dronning. Etter dekret av barnabittenes generalsuperior Benedict Nisser av 5. august 1896 skal alle barnabitter ha en kopi av bildet av Vår Frue, Det guddommelige forsynets mor, på sitt rom. Hun er barnabittenes Madonna.

Fra 1732 kom hele Roma for å besøke dette bildet og ble belønnet med ekstraordinære gunstbevisninger. Takknemlige besøkende etterlot votivgaver som i dag er historiske bevis på Guds Mors forbønnsmakt. I 1744 tillot pave Benedikt XIV (1740-58) en egen messe for Vår Frue av Forsynet og etablerte Brorskapet for Vår Frue av Forsynet. Det ble gitt mange privilegier av pavene Pius VII (1800-23), Gregor XVI (1831-46), den salige Pius IX (1846-78), Leo XIII (1878-1903), den hellige Pius X (1903-14) og Pius XI (1922-39). Brorskapet spredte seg fra Italia til Spania, Frankrike, Belgia, Sveits, Kreta, Malta, Tyrkia, Kina, Sør-Amerika og Mexico.

Andakten for Vår Frue av Forsynet ble svært populær og spredte seg også til Spania, hvor det ble bygd en helligdom i Tarragona i Catalonia. Da katalaneren Gil Esteve Tomas ble utnevnt til biskop av Puerto Rico, tok han med seg denne andakten som han var blitt kjent med i sin tid på seminaret. Biskopen var nødt til å legge sitt bispedømme i Det guddommelige forsyns hender, for han fant katedralen nesten i ruiner og bispedømmets finanser i lignende omstendigheter. Men biskopens tillit og harde arbeid bar snart frukter. På mindre enn fem år hadde katedralen blitt restaurert, og straks ble en kult for Jomfruen av Forsynet etablert der.

Det opprinnelige bildet, æret av servittene og andre italienske kongregasjoner og helgener, var et vakkert oljemaleri hvor Maria er avbildet med barnet fredfullt sovende i hennes armer. Tittelen «av Det guddommelige forsyn» tilskrives den hellige Filip Benizi, servittenes femte superior. En dag da brødrene ikke hadde noe å spise, påkalte han Jomfruens hjelp, og da fant han ved døren til klosteret to kurver fulle av mat uten at man klarte å finne ut hvor de kom fra.

Den statuen som Don Gil Esteve bestilte, ble skåret ut i Barcelona i henhold til tidens herskende stil. Det er en vakker sittende figur av Maria, laget for å ikles ulike drakter, og den var i katedralen i 67 år helt til 1920, da den ble erstattet av en praktfull utskjæring i tre. Denne er den statuen av Vår Frue av Forsynet som er best kjent for innbyggerne på Puerto Rico. Maria lener seg over barnet, som i en holdning av fullstendig tillit sover fredfullt på hennes fang. Jomfruens hender er foldet i bønn mens hun varsomt støtter sin sønns venstre hånd. Hele figuren utstråler ømhet, hengivelse, kjærlighet og fred.

Med et dekret av 19. november 1969 utropte pave Paul VI (1963-78) Vår Frue av Forsynet til Puerto Ricos hovedskytshelgen. I dette dokumentet ble det også bestemt at feiringen av høytiden for Vår Frue av Forsynet skulle flyttes fra 2. januar til 19. november, den dagen øya ble oppdaget. Intensjonen var å kombinere puertoricanernes to store kjærligheter: sin praktfulle øy og Guds mor.

Den eldste statuen, som stammer fra 1853, var den som ble høytidelig kronet under møtet i Det latinamerikanske bisperådet (CELAM) som fant sted i San Juan de Puerto Rico den 5. november 1976. Kvelden før denne begivenheten ble statuen skjendig brent i sognet Little St. Therese i Santurce, og i denne tilstanden ble den kronet midt i følelsene og tårene til tusenvis av hennes barn og i nærvær av kardinaler, erkebiskoper og biskoper fra hele Latin-Amerika. Den brente statuen ble sendt til Spania for å restaureres, og i øyeblikket avventer den byggingen av den prosjekterte store nasjonale helligdommen, hvor den vil bli plassert. Den nyere statuen står over alteret i katedralen San Juan.

Daværende kapellan for Forsynets søstre i Saint Mary-of-the-Woods i Indiana i USA, A. J. Rawlinson, stanset i 1925 i The Catholic University of America i Washington D.C. på vei til Roma, og der fikk han øye på et bilde han fattet stor beundring for. Han fikk vite at bildet het Mater Divinae Providentiae av Gaetano og at originalen tilhørte barnabittpatrene i kirken San Carlo i Roma.

Mens han var i Roma, fikk Rawlinson fra barnabittene historien samt originaldokumentene og litteratur om andakten for Vår Frue av Forsynet. Med dette materialet vendte han tilbake til Saint Mary-of-the-Woods. Der opprettet på hans anmodning biskop Chartrand Brorskapet av Vår Frue av Forsynet. Denne andakten hadde snart stor appell. Gaetanos vidunderlige Madonna som ser kjærlig på sin toårige sønn har vunnet hjertene til amerikanske mødre i en slik grad at Vår Frue av Forsynet etter folkelig samtykke kjærlig kalles «Hjemmets dronning» (Queen of the Home). Hennes bilde ble hengt over peisen i tusenvis av hjem over hele Amerika. Hele sogn har blitt medlemmer av brorskapet.

Med et dekret av 31. mai 1986 fra det italienske militærordinariatet, stadfestet av Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen den 19. juli 1989, ble Den salige Jomfru Maria av Det guddommelige forsyn utropt til skytshelgen for kommissariatkorpset i den italienske hæren (Corpo di Commissariato dell'Esercito Italiano).