Den salige Orlando av Vallombrosa (d. 1242)
Minnedag: 20. mai
Den salige Orlando (lat: Orlandus) var legbror hos
vallombrosanerne (Congregatio Vallis Umbrosae
Ordinis Sancti Benedicti – CVUOSB eller Ordo
Sancti Benedicti Vallombrosae – OSBVall) og berømt som eksorsist. Han levde
samtidig som den salige abbed Benignus (d. 1236). Han døde i 1242 og under hans
begravelse skal en besatt ha blitt helbredet. I det benediktinske martyrologiet
minnes han og den salige Hieronymus den 20. mai. Det eksisterer to malerier av
ham: en freske i klosteret San Pancrazio i Firenze og et bilde i sakristiet i
klosteret San Bartolomeo i Ripoli, vanligvis kalt Badia a Ripoli.
I mai 1600 ble det gjenfunnet en grav i Vallombrosa med
levningene av ti av ordenens salige som var gravlagt nær fundamentene til
klokketårnet. Relikviene ble identifisert og stilt ut for de troendes
venerasjon den 21. august 1600 av biskop Alexander Marzi Medici av Fiesole
(1596-1605). Den 1. august 1604 ble levningene av de ti salige skrinlagt i et
nybygd kapell i klosterkirken som samtidig ble vigslet til dem. Dette kapellet
ble utvidet i 1757, og der ligger relikviene fortsatt. De ti minnes i ordenen
den 1. august (translasjonsdagen), men deres kult har aldri fått noen formell
anerkjennelse av Rituskongregasjonen i Roma. De ti salige (dieci beati) er Rudolf (Rodulphus),
død den 12. november 1076; Rusticus, død den
12. mars 1092; Erizzo
(Ericius), død den 9. februar 1094; Albert, død i
1094; Hieronymus,
en eremitt, død i 1124; Melior, prest og
eremitt, død den 26. mars 1108; Benignus Visdomini,
død den 17. juli 1236; Orlandus, en streng botgjører, død i 1242; Tesaurus Beccheria,
kardinal og martyr, død den 12. september 1258; Michael Flammini,
død rundt 1370.
Kilder: Benedictines, KIR, santiebeati.it, zeno.org, preguntasantoral.es - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 25. oktober 1998