Først i en alder av 26 år forlot hun hjemmet og sluttet seg til en gruppe fromme nonner som arbeidet i sykehuset og fattighuset i Reus, Corporación de Hermanas de la Caridad. Hun mottok drakten i 1841 og tok ordensnavnet Maria Rosa. I 1849 ble hun sendt sammen med fire andre søstre av byforvaltningen i Tortosa lenger sør på Middelhavskysten som superior til et Barmhjertighetshus i en forstad til Tortosa. Her fant hun 300 beboere som levde i skitt og elendighet og kaos, gamle og syke, barn og spedbarn. Hun arbeidet uopphørlig for å forbedre deres levevilkår og å bringe orden i kaoset. Hun hadde så stor suksess at hun senere ble overlatt ledelsen av byens sykehus. Der grunnla hun en skole og et asyl for fattige barn.
Da hun hadde vært i Tortosa i åtte år, fant hun i 1857 ut at kongregasjonen hun hadde sluttet seg til, var irregulært konstituert. Etter mange opprivende diskusjoner satte hun og tolv av hennes kolleger seg under biskopen i bispedømmets jurisdiksjon, og de ble kjernen til en ny kongregasjon. Den fikk navnet «Tjenerinner av Vår Frue av Trøsten» (Hermanas de Nuestra Señora de la Consolación - NSC), og deres formål var pleie av barn og syke. Den ble formelt konstituert i 1868, fikk Decretum laudis i 1888 og ble formelt approbert i 1891. Den hellige pave Pius X (1903-14) ga den endelige approbasjonen av konstitusjonene.
Maria Rosa valgte kongregasjonens navn for å indikere omsorg for utdannelse, helsevesen og alle andre måter å hjelpe mennesker, særlig barn, i nød. Hun etablerte 17 sykehus, skoler og tilfluktssteder for de fattige. I dag har søstrene et særlig engasjement for den tredje verden og arbeider i Europa, Sør-Amerika, deler av Afrika og Asia. Kongregasjonen har nå 84 hus og 796 medlemmer.
Maria Rosa døde på Treenighetssøndag, den 11. juni 1876 i Tortosa. Hennes saligkåringsprosess ble innledet i 1951. Hun ble saligkåret den 8. mai 1977 av pave Paul VI (1963-78) og helligkåret den 11. desember 1988 av pave Johannes Paul II i Peterskirken i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 11. juni.