Den hellige Solina (fr: Soline, Solenne, Zélie, Zelie, Zeline) var en kristen jomfru i provinsen Aquitania i romersk Gallia på 200-tallet. Det er imidlertid litt uenighet om nøyaktig hvor hun kom fra. Mange kilder sier at hun kom fra Gascogne i det nåværende sørvestre Frankrike, det vil si området øst og sør for Bordeaux. Men andre sier at hun ble født ved Niort i Poitou, en av Frankrikes historiske provinser, nå i departementet Deux-Sèvres i regionen Poitou-Charentes (fra 2016: regionen Aquitaine-Limousin-Poitou-Charentes) sørvest i Frankrike, litt lenger nord ved Atlanterhavskysten.
Solina kom ifølge legenden i breviaret i Chartres, som bollandistene har trykt som nødløsning i mangel på historiske opplysninger, en fornem romersk hedensk familie. Hun hadde allerede i sin tidlige ungdom lært kristendommen å kjenne, og som Kristi brud lovte hun seg til ham. Hun rømte hjemmefra for å unngå foreldrenes plan om å tvangsgifte henne bort til en hedning, og hun dro til Chartres (Carnutum) med den berømte valfarten til Jomfru Maria. Chartres ligger i dag i departementet Eure-et-Loir i regionen Centre-Val de Loire.
Der bodde hun i et klosterlignende hus vigslet til Den jomfruelige Guds Mor. På den tiden ble det satt i gang en grusom forfølgelse av de kristne i Chartres av prefekten Quirinus. I hennes biografi står det: «Til slutt flyktet hun fra sitt hjem og søkte tilflukt i Chartres. Der hadde de siste årene to disipler av Jesu apostler, Sabinian og Potentian, forkynt evangeliet. På grunn av dem var en hule som inntil da hadde vært viet til en druidisk modergudinne, gjort om til en Maria-grotte».
Solina ble også anmeldt til den grusomme tyrannen som kristen, og derfor lot han henne føre for sitt dommersete. Knapt hadde prefekt Quirinus spurt henne om navn, stand og herkomst, før hun med «mandig mot» bekjente seg som kristen og Frelserens brud. Da hun lo av både hans smiger og hans trusler, lot han den sarte jomfruen kaste i fengsel. Dagen etter ble hun på nytt ført for prefektens dommersete, men hun var like standhaftig som dagen før. Da dødsdommen mot henne var avsagt, bøyde hun med glede nakken under sverdet. Hun ble halshogd i Chartres rundt 290 (andre legger martyriet til år 80). De kristne gravla henne på det stedet hvor senere klosteret Saint-Pierre i Chartres-dalen (monasterium Sancti Petri in valle Carnuti) ble bygd. Hennes relikvier befant seg der i et forgylt skrin og ble holdt høyt i ære på grunn av de mange mirakler som skjedde der på hennes forbønn.
Hennes minnedag som martyr er 17. oktober (16. oktober i Poitiers), men den står ikke i Martyrologium Romanum. 11. februar og 3. mars (festum repositionis) nevnes også som minnedager, det gjør også 17. mars (gjenfinning av relikviene) og 27. august (translasjon av relikvier). Flere steder, spesielt i Poitou, bærer hennes navn, særlig landsbyen Sainte-Soline, hvor også sognekirken bærer hennes navn.
Hun ble æret i Poitiers, Angoulême og Chartres. Hun kalles Solina av Gascogne eller Solina av Chartres. Et glassmaleri i kirken Saint-Pierre i Chartres avbilder henne. En moderne helgen som bærer hennes navn, er den hellige Zélie Martin (1831-1877), mor til den hellige Teresa av Lisieux (1873-97).
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CatholicSaints.Info, Infocatho, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 24. april 2000 – oppdatert: 11. januar 2016