Den hellige Sofia av Roma ( -~125/~305)

Den hellige Sofia (Sophia; lat: Sapientia) er mer en allegorisk figur enn en historisk person. Som navnet sier, er hun personifiseringen av begrepet visdom. Hennes navn finnes både i Callistus-katakomben på Via Appia og under kirken San Pancrazio på Via Aurelia, i den siste i forbindelse med hennes tre døtre, som ikke er navngitt. Men den store ære moren ble til del førte også til at døtrene fikk navn, nemlig etter de tre kristelige dyder forbundet med Visdommen, Fides, Spes og Caritas, Tro, Håp og Kjærlighet.

Lidelseshistorien til denne tidlige kristne enke og martyr som hun er identifisert med, er bare en legende, full av symbolikk. Den fremstilles av forfatterinnen Hroswitha (Roswitha) av Gandersheim i Niedersachsen (ca 935-ca 975) i hennes drama «Sapientia».

Sofia skal ha blitt født i det første århundret i Milano i Nord-Italia og var en fornem kristen kvinne der. Etter sin velstående manns død, dro hun til Roma sammen med sine tre døtre i håp om å lide martyrdøden der. Hennes døtre ble anklaget som kristne, og etter tortur ble de henrettet rundt 125. Moren døde fredelig tre dager senere mens hun ba ved døtrenes grav.

En annen overlevering forteller at Sofia var en jomfru som sammen med den hellige Quirilla ble grepet i keiser Diokletians (284-305) termer, og etter sin urokkelige fastholdelse ved den kristne tro ble henrettet rundt år 305. De ble gravlagt på de hellige Gordian og Epimachus' kirkegård. Noen regner de to hellige ved navn Sofia som to ulike helgener; Sofia av Milano og Sofia av Roma.

Allerede på 500-tallet ble Sofia æret som helgen i Roma. Hennes kult var særlig stor i middelalderen, og den gangen lot troende i nød og trengsel lese såkalte «Sofia-messer». Hennes relikvier ble i 846 overført til kirken San Martino ai Monti i Roma av pave Sergius II (844-47). Også i Peterskirken finnes noen av hennes relikvier. I 778 brakte biskop Remigius av Strasbourg deler av hennes relikvier til nonneklosteret Eschau i Alsace.

Hennes minnedag er 30. september, men 15. mai nevnes også, særlig i det tysktalende området. I Tyskland er Eisheilige eller Gestrenge Herren en folkelig betegnelse på de hellige som feires på dagene 12., 13. og 14. mai, nemlig de hellige Pancratius av Roma, Servatius av Tongeren og Bonifatius av Tarsus. På disse dagene i mai er det i Sentral-Europa ofte et tilbakefall til kaldt vær, og bøndene regner dette som siste mulighet for en fryktet tilbakekomst av frost og snø. Før slutten av denne perioden blir det vanligvis ikke plantet noe i hagene og kveget slipper ikke ut på beite. I Nord-Tyskland regnes også Mamertus av Vienne den 11. mai som Eisheiliger, mens i Sør-Tyskland, Østerrike og Sveits regnes også 15. mai med, minnedagen for Sofia av Roma, «Kalten Sophie» eller «Eisfrau» (Iswibli).

Hennes navn står i Martyrologium Romanum. Hun fremstilles nesten alltid sammen med sine tre døtre, ofte med sverd, noe som skal henvise til henrettelsesmåten. Sofia fremstilles også ofte med bok og palme.

Det finnes en rekke andre obskure helgener ved navn Sofia, de fleste østlige. Den berømte kirken «St. Sofia» i Konstantinopel er ikke viet til noen av dem, men til Den hellige Visdom (he hagia sophia), det vil si Kristus som Guds inkarnerte Ord. Sofias minnedag i øst er 17. september. Døtrene Tro, Håp og Kjærlighet feires den 1. august i vest, den 17. september i øst.