Den hellige Terentius av Kartago og 39 ledsagere (d. 250)

De hellige Terentius (afrikaner), Africanus, Maximus (afrikaner), Pompeius, Zenon, Alexander og Teodor og 33 navnløse ledsagere var en gruppe på førti martyrer i Kartago i Nord-Afrika. Guvernør Fortunatianus av Kartago fulgte nidkjært de forfølgelsesediktene som var utstedt av keiser Decius (249-51), og etter keiserens ordre ga prefekten i år 250 ordre om at alle skulle ofre til de romerske gudene. De som nektet, ble truet med grusom tortur, og dette gjorde at mange falt fra troen og tilba avgudsbildene.

Men de førti mennene vaklet ikke i troen, og de bekjente alle til tross for de truende pinslene, Jesus som den inkarnerte Gud, verdens frelser og fremtidig sommer for alle levende og døde. Den rasende guvernøren bestemte seg for å overvinne dem ved hjelp av lidelser og ydmykelser. Han tvang dem til å kle av seg og førte dem til Herkules-tempelet. Da de var like standhaftige ville han overtale dem ved hjelp av pisker og kjepper, som rev skinnet av dem. De ble deretter halshogd den ene etter den andre. Prefekten delte dem i to grupper. 36 av dem ble pisket og hudflådd og fikk strødd salt i sårene, og deretter ble de halshogd. De fire siste, Terentius, Africanus, Maximus og Pompeius, ble sperret inne sammen ned slanger og skorpioner. Men krypene rørte ikke de kristne, så de fire ble også halshogd.

Deres minnedag er 10. april i Martyrologium Romanum, som bare nevner navnene Terentius, Africanus, Maximus og Pompeius. Andre minnedager som nevnes, er 5. og 11. april og 28. oktober. På slutten av 300-tallet ble deres relikvier ifølge Baronius (notae) overført til Konstantinopel under den bysantinske keiser Theodosios I den Store (379-95). Navnet Terentius har den engelske og franske formen Terence.

På et kuppelmaleri fra 1700-tallet på Athosfjellet avbildes de hellige som står i den gresk-ortodokse kalenderen fra 1. til 13. april (se bildet). Vi starter med paret over hodet på duen som symboliserer Den Hellige Ånd. Merk at «til høyre for» = mot klokken.

Til høyre den hellige Maria av Egypt (400-t), minnedag 1. april (øst) og 2. april (vest), og til venstre hennes åndelige veileder Zosimus (400-t), minnedag 4. april. Til høyre for Maria står den hellige Titus Undergjøreren (800-t), minnedag 2. april. Til høyre for Titus står Niketas Bekjenneren (d. 824), minnedag 3. april. På den 4. april skulle egentlig Zosimus stå, men han er allerede vist sammen med Maria av Egypt. Til høyre for Niketas: martyren Theodulus og Agathapodus (t.v. og t.h.) (d. 303), minnedag 5. april. Til høyre for disse to: Eutykios av Konstantinopel (d. 582), minnedag 6. april.

Til høre for Eutykios (under duens føtter): Kalliopios av Pompeiopolis (d. 303), minnedag 7. april. Til høyre for Kalliopios: Herodion av Patras (d. 1. årh), minnedag 8. april; til høyre for Herodion: Eupsychius av Caesarea (d. 362), minnedag 9 april. Til høyre for Eupsychius: Terentius av Kartago (d. 250), minnedag 10. april; til høyre for Terentius: Antipas av Pergamon (d. 90), minnedag 11. april. Til høyre for Antipas (til venstre for Maria og Zosimas): Basilios av Parium (d. 750), minnedag 12. april.

I nedre venstre hjørne under Maria og Zosimus: Maximus av Ozovia og to brødre (d. 303), minnedag 13. april. I det andre hjørnet: nederst til høyre: (sannsynligvis) martyrdøden til Simeon Barsabae av Selevkia-Ktesifon (d. 341), minnedag 17. april. I hjørnet overfor over diagonalen: til venstre Elisabeth undergjøreren (d. 540), minnedag 24. april; og til høyre Pasikrates av Durostorum og Valentinus (d. 228), minnedag 24. april. Bildet i det fjerde hjørnet er ukjent. Videre under Titus Undergjøreren: den korsfestede Maura av Antinoë (d. 298), minnedag 3. mai.