Den hellige Gwen Teirbron av Bretagne (500-t)

Den hellige Gwen ble født en gang på 400-taller, enten i Britannia eller i Bretagne i Nordvest-Frankrike. Ordet Gwen betyr «hvit», og hun er også kjent som Blanca eller Blanche, som også betyr «hvit» på latin og fransk. Hun var datter av kong Budic (Budig) II av Bretagne (alias Emyr Llydaw) ap Erich (478-544) og barnebarn av Aldor, en tidlig høvding i Armorica, som hadde sitt hovedkvarter i det som nå er Castelaudren. Hun giftet seg to ganger, men kildene er uenig om rekkefølgen på ektemennene. Trolig var hun først gift med Eneas Ledewig (Lydewig) (Letavian, dvs. bretoneren), sannsynligvis i Bretagne, og de skal ha blitt foreldre til den hellige Cadfan (andre kilder sier at den hellige Gwen av Cornwall var mor til Cadfan).

Senere (alternativt før) giftet hun seg med den hellige Fragan (Fracan, Frakan), en fetter av kong Cado (Cador, Cadwy, Catoui) ab Gerren av Dumnonia (ca 508-ca 530). Kongeriket Dumnonia omfattet Cornwall (Cornubia), Devon (Dyfneint) og mye av Somerset. Gwen og Fragan bodde i Dumnonia og var kristne. For å unnslippe de barbariske hedningene i de urolige tidene etter at romerne trakk seg ut av landet, var det mange kristne briter som flyktet fra det sørvestre Britannia til Bretagne, som dermed fikk sitt navn (engelsk: Brittany). Gwen og Fragan var blant dem. (Kilden britannia.com sier at de flyktet fra en pest som herjet på landsbygda i Dumnonia.)

De slo seg rundt 460 ned i Armorica (fr: Armorique) ved Saint-Brieuc i Bretagne, på et sted som senere fikk navnet Ploufragan etter Fragan. Gwen ble mor til tre helgener, de hellige tvillingene Jacut og Guithern (Jagu; Gwethenoc Ghéthénoc, Gwezheneg) var født i England og var med på flukten, mens den hellige Winwaloe (Gwenole; fr: Guénolé) ble født i Bretagne og er en av de høyest ærede bretonske helgenene. Hun ble på grunn av de tre sønnene også kalt Gwen Teirbron [Teirbronn, Teir Bron] («tre-brystet») (Blanche aux trois seins), og slik fremstilles hun også i bretonsk folkekunst. På latin ble dette til Alba Trimammis. Baring-Gould sier at tilnavnet «trebrystet» ble gitt når en kvinne var gift to ganger og hadde barn med begge ektemennene, og at hun ble kalt «firebrystet» dersom hun stiftet tre familier.

Forfatteren av Winwaloes biografi, Wurdistan, hevder at hun virkelig var utstyrt med tre bryster, men det finnes ikke noe slikt i biografien om hennes andre sønner Jacut og Guithern. Senere fikk Gwen og Fragan datteren Chreirbia (Creirwe, Klervie, Cleirve). Kirker i Bretagne er viet til dem alle.

Som en slektning av den herskende familien fikk hun tildelt landområder i Domnonia, og et av dem, som nå kalles Pleguien, er nær Lanvollon i Goëllo. I kirken der avbildes hun sittende, med tre bryster, et barn i hver arm og et liggende ved sine føtter. En prest som var noe skamfull over statuen, henviste den til tårnet. Hennes pardon (botsprosesjon) der er i søndagen i den hellige Annas oktav. Hun hadde også en bosetting i Kemenet Illi, i Plouguin nær Ploudalmézeau. I kapellet på slottet Lisguen i sognet er det en altertavle som viser henne, Fracan og Winwaloe. Hennes tredje bryst er der sinnrikt forkledd som en bred gullbrosje. I parken finnes reinene av et kapell for den hellige Winwaloe.

En tredje bosetning var i St. Guen i Côtes du Nord, nær Mur. Der har hun imidlertid blitt fortrengt som skytshelgen av en hellig Guenin, biskop av Vannes. Men at stedet opprinnelig var hennes plou, er klart fordi det i sognet hadde vært et kapell for Fracan. Mellom Quimper og Châteaulin finnes kapellet St. Venec i sognet Brasparts. I dette kapellet er det en statue of henne, trebrystet og sammen med de tre sønnene med Fracan, Jacut, Gwethenoc og Winwaloe. Det er også en annen statue av en helgen i rustning, trolig Cadfan, som har et kapell i sognet. Flere statuer av den trebrystede Gwen eksisterte, men de har blitt fjernet av prestene, som har gravd dem ned etter å ha betraktet dem som ganske skandaløse og ikke egnet til andakt. Nybakte mødre ofret et rokkehode og lin til henne for å sikre den ønskede mengden brystmelk.

Legenden forteller at Gwen ble kidnappet av engelske (angelsaksiske) pirater og brakt til London, men at hun klatret ned skipssiden og gikk tilbake til Bretagne på vannet, men ikke før en av piratene med en øks hadde hogd av to av hennes fingre. I legenden betraktes hun ikke som jomfru, men som mor til flere sønner.

En versjon av legenden forteller at Gwen på slutten av sitt liv trakk seg tilbake til Whitchurch Canonicorum i Dorset i østre Dumnonia. Der levde hun i mange år i en liten eneboerhytte før sakserne til slutt fikk sin hevn da de plyndret hennes hjem og myrdet henne. En kilde sier at Gwen levde fra rundt 499 til rundt 550, men det stemmer ikke med opplysningen om at hun flyktet til Bretagne i 460.

Ekteparet Gwen og Fragan minnes sammen den 5. juli, men 3. oktober nevnes også. Ifølge historikeren Nicholas Roscarrock fra Cornwall, som i 1590 skrev The Lives of the Cornish Saints, hvor han gjorde mye bruk av informasjon fra tidligere manuskripter, er Gwens fest den 1. juni. Dette må skyldes at noen forskere har sluttet seg til at Gwen er identisk med den hellige Wite, som har minnedag 1. juni.

Wite (Whyte eller Candida) er gravlagt i sognekirken i landsbyen Whitchurch Canonicorum i Dorset, og ved siden av skrinet til den hellige kong Edvard Bekjenneren i Westminster Abbey i London er hennes beskjedne skrin det eneste som er bevart intakt i hele England, og det eneste i en sognekirke som overlevde reformasjonen. Kong Athelstan (Æthelstan) av Wessex og England (924-39) ga relikvier av forskjellige bretonske helgener til engelske kirker, og skulpturer i Whitchurch (som betyr «Wites kirke») forestiller et skip, en lanse og en øks, som kan referere til karakteristiske elementer i Gwens upålitelige legende.