| Den hellige Titus av Kreta ( -~96?) |
Den hellige Titus ble født i det første århundret på ukjent sted. Han kom fra en hedensk familie og ble derfor ikke omskåret da han konverterte til kristendommen under den hellige apostelen Paulus' første misjonsreise. Han ble en av Paulus' favorittdisipler, senere hans ledsager og sekretær, og Paulus holdt ham helt klart høyt og kaller ham «et lojalt barn i den tro vi deler» (Tit 1,4). Han fulgte Paulus og den hellige apostelen Barnabas til apostelkonsilet i Jerusalem, hvor Paulus mottok offisiell godkjennelse som hedningenes apostel (Gal 2,9). Han ble sendt to ganger fra Efesos til Korint på vanskelige oppdrag, og Paulus uttrykker sin store tillit til Titus som en mellommann for å etablere fred mellom Paulus og kirken i Korint (2.Kor 7,5-7; 8,16-24). Dette brevet hadde Titus med seg til menigheten.
Etter at Paulus hadde utpekt Titus til å lede Kirken på Kreta (Tit 1,4-5) som øyas biskop, skrev han et brev til ham fra Makedonia rundt år 65 med anvisninger på hvordan han skulle ordinere presbytere og ivareta sine plikter blant kreterne, som Paulus ikke hadde høye tanker om. Han siterer dikteren Epimenides: «En av deres egne, til og med en profet, har sagt: 'Kreterne har alltid vært løgnere, arge villdyr, grådige og late' – og det er så sant som det er sagt». (Tit 1,12-13). Brevets autentisitet har vært mye diskutert.
Senere ble Titus sendt til Dalmatia, men han blir antatt å ha vendt tilbake til slutt til Kreta, hvor han æres som den første biskop i byen Gortyna. Der døde han i høy alder (94) og der skal han ha blitt gravlagt. Helgenens hode ble brakt til Venezia i 823 under sarasenernes invasjon av Kreta og skrinlagt i Markuskirken (sarasenere var middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst».) Hoderelikvien ble i 1966 overført til Heraklion.
Titus er hovedperson i «Titus' gjerninger», som man antar ble skrevet av den hellige Zenas den lovkyndige, som nevnes i Tit 3,13. Der hevdes det at han ble født i en kongelig familie på Kreta og at han dro til Judea som 20-åring som svar på et guddommelig kall. Han skal ha bodd på Kreta til han døde i 90-årene, men forskere mener at dette verket er fiksjon. Andre like lite troverdige kilder sier at han ble født i Ikonium (Iconium, gr: Ikónion) i Frygia, i dag Konya i Anatolia i Tyrkia og i Korint. Han står som nr. 17 på biskop Dorotheus av Tyrus liste over «Jesu Sytti disipler» i henhold til Den ortodokse kirkes tradisjon.
Hans kult var hovedsakelig østlig, og han æres spesielt høyt i Kroatia. Grekerne og syrerne feirer hans minnedag den 25. august. I vest ble han minnet i det romerske martyrologium den 4. januar. Den salige pave Pius IX (1846-78) flyttet hans minnedag til den 6. februar. Etter 1969-revisjonen av kalenderen feires han sammen med den hellige Timotheos den 26. januar, dagen etter festen for Paulus' omvendelse, for å markere deres nære tilknytning til ham. Hans navn står i Martyrologium Romanum.
Etter at Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen i Vatikanet i et dekret av 30. september 2002 ga tillatelse til at den hellige Eystein av Nidaros kan feires den 26. januar som valgfri minnedag i Norge (fest i Trondheim stift), kan minnedagen for Timotheos og Titus som i Kirkens generalkalender feires den 26. januar, i Norge nå legges til 27. januar og feires som valgfri minnedag som den hellige Angela Merici.