Den hellige Ferbuta av Persia og to ledsagere (d. ~342)

Den hellige Ferbuta (Pherbutha, Pherbuta, Pherbutes) eller Tarbula (Tarba, Tarbo) levde på 300-tallet i Persia. Hun var søster av den store hellige martyren Simeon Barsabae, som var biskop av Selevkia-Ktesifon og metropolitt for Kirken i Persia. Selv var hun en jomfru som var konsekrert til Gud. Hennes bror led martyrdøden på langfredag 341 i de grusomme forfølgelsene under den persiske kongen Shapur II (Sapor) (309-79).

Rundt samme tid ble dronningen angrepet av sykdom, og Ferbuta ble arrestert sammen med sin søster Mekadosta, som etter sin manns død avviste et nytt ekteskap og levde samme slags liv som Ferbuta, og dennes tjenerinne. Grunnen til deres arrestasjon var anklager fra jødene, som meldte at de hadde gitt kongens hustru gift på grunn av deres raseri ved Simeons død. Dronningen trodde på anklagene, spesielt fordi hun hadde gått over til dem og observerte jødiske riter. Selv om sannheten kom for en dag, ble de holdt fengslet fordi de nektet å tilbe solen. Magiene (prestelige astrologer innen den zoroastriske religionen) fikk dem henrettet ved å bli saget i to, og deretter ble restene av deres kropper hengt opp på stolper. Deretter fikk de dronningen til å gå mellom stolpene som et middel til å vise bort sykdommen. Det skal ha skjedd den 5. mai 345. De intakte aktene om Ferbutas heltedød er bevart.

Det blir sagt at Tarbula var svært vakker og at en av magiene ble dypt forelsket i henne. I hemmelighet sendte han henne et forslag om samleie, og som belønning lovte han å berge henne og ledsagerne dersom hun ville samtykke. Men hun ville ikke låne øre til hans tøylesløshet og behandlet magusen med forakt og irettesatte ham for hans lyst. Hun foretrakk å dø fremfor å forråde sin jomfruelighet.

Acta Sanctorum har: Pherbuta seu Tarbula Virgo, cum Sorore & ancilla M. sub Sapore. Noen kilder kaller Ferbutas ledsagere for Soror og Ancilla, som imidlertid er latin for «søster» og «tjenerinne». Deres minnedag i Martyrologium Romanum var tidligere den 22. april, men i den nyeste utgaven (2004) er minnedagen flyttet til 5. april, samme dag som gruppen Anonyme martyrer av Persia i 345. Butler nevner dem den 14. mars, sannsynligvis fordi det var da de ble feiret av Østkirken.