Den hellige Theodard av Tongeren-Maastricht (~615-~670)

Den hellige Theodard av Tongeren-Maastricht (~615-~670)

Skytshelgen for kveghandlere

Den hellige Theodard (Dodart, Diethard, Theodat, Theodart; fr: Théodard; lat: Theodardus) ble født i nærheten av Speyer i Tyskland, mens andre kilder sier at han kom fra Aquitania i Sør-Frankrike. Flere kilder skriver at han ble født rundt 615-620, men han synes å ha kommet til regionen rundt Maastricht i det nåværende Nederland i regjeringstiden til kong Klotar II (613-22), altså må han ha vært født noe tidligere. Hans nøyaktige fødested, hans foreldre og ungdomstid er ukjent, men siden han kjente tidens store personer, blant dem den hellige erkebiskop Kunibert av Köln, den hellige Arnulf av Metz og den hellige abbed Remaclus (ca 600-ca 673), tidligere abbed av Solignac og venn av kong Dagobert Is myntmester, den senere hellige Eligius (fr: Eloi), biskop av Noyon (d. 660), tyder alt på en høy byrd og en god oppdragelse.

Theodard ble sannsynligvis benediktiner (Ordo Sancti Benedicti – OSB) og var trolig en disippel av Remaclus, og han kan ha tilbrakt en tid i klosteret Stavelot (Stablo) i det nåværende Belgia mens Remaclus var abbed der. Men det er ikke helt sikkert at han var munk. Men det blir sagt at Theodard i 653 etterfulgte Remaclus som abbed av Malmédy-Stavelot.

En tradisjon hevder at den hellige biskop Amandus av Maastricht fra 646 var residerende biskop av Maastricht. Men vanskelighetene der ble for store for ham, og selv om den hellige pave Martin I (649-55) hadde oppmuntret ham til å holde ut, overlot han etter tre år setet i Maastricht til Remaclus og vendte tilbake til sitt omflakkende liv med evangelisering. Det er uklart nøyaktig når Remaclus ble biskop av Tongeren-Maastricht, men noen skriver at det skjedde rundt 663 og at han også i dette embetet etterfulgte Remaclus da han trakk seg tilbake for å tilbringe sine siste år i klosterets fred og ro. Men mange sier at dette er usannsynlig fordi Remaclus var misjonsbiskop, det vil si omvandrende biskop uten fast sete.

Det nåværende bispedømmet Liège/Luik (Lüttich) i Belgia ble opprinnelig grunnlagt litt før 340 i Tongeren/Tongres i belgisk Limbourg, nær Liège i Vallonia, og den hellige Servatius (d. 384) var den første historiske biskopen. Men etter at denne byen var ødelagt av barbarene, ble bispesetet i 549 offisielt flyttet til Maastricht i det nåværende Nederland, selv om biskopene i praksis hadde residert der allerede fra begynnelsen av 500-tallet. Bispedømmet var vært stort, noe som vises at dets område i dag er delt i ti bispedømmer (Liège, Roermond, Den Bosch, Breda, Mechelen, Namur, Luxembourg, Antwerpen, Hasselt og Köln). Theodards andre etterfølger, den hellige biskop Hubert, flyttet i 723 bispesetet til Liège i stedet for Maastricht, og der har det vært siden. Den offisielle tittelen Episcopus Tungrorum ble imidlertid bevart helt til 1000-tallet, lenge etter at bispesetet var flyttet videre fra Maastricht til Liège.

Ifølge den tradisjonelle listen over biskoper av Maastricht, etterfulgte Theodard i 660 (?) den hellige Remaclus som biskop av Maastricht. Ifølge en katalog fra 900-tallet skal han ha vært den 28. biskop av Tongeren og den nittende av Maastricht. Theodard ble bispeviet av erkebiskop Kunibert av Köln (d. 663), trolig mens den hellige kong Sigebert III av Austrasia (639-56) ennå levde.

Theodards biografer beskriver ham som en munter og sympatisk person som utførte sin rolle som biskop med stor energi og pastoral omsorg, en mann «full av prestelig ærverdighet» (vir sacerdotali reverentia plenus). Han var læremester for den hellige Lambert, som noen kilder sier var hans nevø, og delaktig i hans fortjenester. Lambert skulle etterfølge ham i bispeembetet. Gamle biografier vet å melde at Theodard i sitt episkopat spesielt tok apostelen Paulus’ anbefalinger til sitt hjerte, uten at de går nærmere i detaljer. De tenker trolig på det som apostelen skrev i sine brev til de hellige Timotheos og Titus, de såkalte pastorale brev. Det ville bety at Theodard hadde mye omsorg for sine medarbeidere og ansvarsfullt bevarte Kirkens rette lære.

Theodard’ omsorg for Kirkens velferd preget hele hans liv. Den nøyaktige datoen for hans død er usikker. Han nevnes i et dokument datert 6. september 669 eller 670, hvor kong Kilderik II av Austrasia (662-75) ber ham og en av palassets tjenestemenn om å dra for å måle opp eiendommene til dobbeltklosteret Stavelot-Malmédy. Det var trolig i 670 at en gruppe adelsmenn tok et stykke land som tilhørte Kirken. Hans bispedømme hadde blitt utsatt for mye ran og plyndring av mektige grunneiere i området. Han bestemte seg for å dra direkte og klage til kong Kilderik, som på den tiden satt i Worms, for at saken skulle ordnes rettferdig. Han ville også protestere på grunn av de kongelige skatteinnkreverne, men fremfor alt storgodseiernes, undertrykkelse av forpakterne og til og med plyndring av kirkegodset og klostre i bispedømmet.

Men hans motstandere fikk nyss om hans reise, fulgte etter ham og klarte å fange ham i skogen i Bienwald nær Speyer. Ifølge sin biograf holdt han en lang tale til sine angripere, som de svarte på med et sitat fra Horats. De drepte ham på brutalt vis, ved å hakke ham i stykker. Det skjedde i 669 eller 670. Da biskopen av Worms ble oppmerksom på mordet, dro han ut for å hente Theodard’ levninger, med den hensikt å oppbevare ham som en helgen i sin katedral, i håp om at det ville tiltrekke seg mange pilegrimer og ville bli kilde til åndelig og materiell velferd. Fordi han ble myrdet på vei for å forsvare Kirkens rettigheter, ble han æret som martyr. Men gjennom mange tegn og under ga Theodard åpenbart selv til kjenne at han heller ville ønsket å bli gravlagt i sitt eget bispedømme. Derfor ble han overført til Liège/Luik i triumf, ledet av sin etterfølger Lambert. Der har han nytt stor ærbødighet siden den gang.

Hans jordiske rester ble sammen med levningene av den hellige Magdelbata, som senere var blitt gravlagt sammen med ham, gravd opp den 7. september 1489. Et praktfullt relikvar hvor de ble plassert, er nå gått tapt. Hans minnedag er 10. september, men 6. september nevnes også. I bispedømmet Roermond i Nederland, som Maastricht nå tilhører, feires alle hellige biskoper av Maastricht den 15. mai (tidligere 6. februar).

På avbildninger vises Theodard som en biskop med mitra som holder et sverd som er rettet oppad. Hans navn ble satt inn i Martyrologium Romanum da det ble revidert på slutten av 1500-tallet av den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker.

Det lille vi vet om Theodard kommer fra en 700-talls biografi, trolig skrevet av en mann ved navn Hériger de Lobbes (?), og det meste av denne biografien dreier seg om hans død. Denne nevnes for første gang i Gesta Episcopum Leodiensum fra midt på 900-tallet. Det finnes også en annen biografi av Anselm, en kannik i St. Lambert i Liège og en annen av Sigebert av Gembloux (d. 1112), men ingen av dem tilføyer stort ut over originalen.