De 11 salige ursulinermartyrene fra Valenciennes ( -1794)

I 1654 ble det opprettet et kloster for søstre fra ursulinerordenen (Ordo Sanctae Ursulae - OSU) i Valenciennes i det nordøstre Frankrike. Nonnene drev skoler og tok seg av fattige i nabolaget. Men den 14. juli 1789 brøt Den franske revolusjon ut. For bakgrunn og forløp, se Martyrer fra Den franske Revolusjon.

Etter at revolusjonen brøt ut, ble et stort antall klostre stengt med makt. Det samme skjedde med ursulinerklosteret i Valenciennes, og nonnene tok tilflukt i ordenens hus i Mons, som lå over grensen i de østerrikske Nederlandene, det nåværende Belgia.

Østerrikerne invaderte Frankrike og okkuperte Valenciennes, og da vendte nonnene tilbake til sitt kloster og gjenåpnet skolene. Men byen ble snart erobret tilbake av de franske revolusjonære styrkene. Nonnene bestemte seg for å bli, men kort etter, i september 1794, ble de arrestert med den begrunnelse at de var emigranter som hadde vendt tilbake til Frankrike uten tillatelse og drev religiøse skoler.

De ble satt i fengsel, og fem av dem ble stilt for retten den 17. oktober. De erklærte åpent at de var kommet tilbake for å undervise i den katolske religion, og dermed ble de dømt til døden. Da de ble ført til giljotinen på markedsplassen, sa en av dem, søster Maria Augustin Desjardin, til deres superior: «Moder, du lærte oss å være tapre, men nå når vi skal bli kronet, gråter du!» Fem dager senere, den 23. oktober i 1794, ble superioren, Maria Klothilde Paillot, og de resterende fem søstrene også giljotinert. Superioren erklærte offentlig: «Vi dør for troen på Den katolske, apostoliske og romerske Kirke».

Blant martyrene var to, Lilvina Lacroix og Anna Maria Erraux, som hadde vært Birgittasøstre og en, Anna Josefina Leroux, som hadde vært klarissernonne. Alle tre hadde sluttet seg til ursulinerordenen da deres egne ordener ble oppløst. En legsøster, Katarina Barré, ble oversett av kommisjonærene, men hun klatret opp på bøddelens kjerre på egen hånd og ble henrettet sammen med de andre. De gikk i døden mens de sang Litaniet for Vår frue. De var blant de siste som ble henrettet under revolusjonen.

De elleve søstrene ble saligkåret av pave Benedikt XV den 13. juni 1920 sammen med De 4 Vincentinerinnemartyrene av Arras. Deres minnedag er 17. oktober (23. oktober angis også).

De 11 var:

1. Den salige Klothilde (Clotilde) Paillot, superior (ordensnavn Maria)
2. Den salige Maria Magdalena (Marie-Madeleine) Desjardin (ordensnavn Augustina)
3. Den salige Maria Louise (Marie-Louise) Vanot (ordensnavn Natalie)
4. Den salige Anna Maria (Anne-Marie) Erraux
5. Den salige Anna Josefina (Anne-Josephine) Leroux (ordensnavn Scholastique)
6. Den salige Gabriela (Gabrielle) Bourla (ordensnavn Maria Ursula)
7. Den salige Johanna Louise (Jeanne-Louise) Barré (ordensnavn Cordula)
8. Den salige Johanna Rieve Prin (ordensnavn Laurentine)
9. Den salige Margrete (Marguerite) Leroux (ordensnavn Josefina) (søster av Anna Josefina)
10. Den salige Fransiska (Françoise) Lacroix (ordensnavn Lilvina)
11. Den salige Maria Louise (Marie-Louise) Ducret