Den hellige Vsevolod av Pskov (~1103-1138)

Den hellige Vsevolod Mstislavitsj (ru: Всеволод Мстиславич) ble født rundt 1103 i Novgorod («Store Novgorod», Velikij Novgorod), ikke å forveksles med Nizjnij-Novgorod, som nå er Russlands fjerde største by. Hans nøyaktige fødeår er ikke kjent, men det skjedde mens hans far var fyrste av Novgorod (1088-93; 1095-1117), og det er satt frem en teori om at den første sønnens fødsel etter tre døtre ble minnet av Bebudelseskirken på markedsplassen, som ble grunnlagt av Mstislav i 1103.

Vsevolod var eldste sønn av den hellige fyrst Mstislav I den Store (1076-1132), fyrste av Novgorod, fyrste av Rostov (1095-1117), fyrste av Belgorod Kievskij (1117-25) og storfyrste av Kiev (1125-32) etter sin far, storfyrst Vladimir II Monomakh av Kiev (1113-25). Han fikk i dåpen navnet Gabriel (ru: Gavril; Гаврил). Hans mor var prinsesse Kristina av Sverige, datter av kong Inge I (ca 1080-84; ca 1087-1110), som faren hadde giftet seg med i 1095. De fikk ti barn:

1) Ingeborg av Kiev, som giftet seg med den hellige Knut Lavard (ca 1096-1131) og ble mor til kong Valdemar I den Store av Danmark (1157-82). 2) Malmfrid, som først giftet seg med kong Sigurd I (Magnusson) Jorsalfare av Norge (1103-30) og deretter med kong Erik II Emune av Danmark (1134-37). 3) Eupraxia, som giftet seg med Alexius Komnenos, bysantinsk medkeiser (1122-42), sønn av keiser Johannes II Komnenos (1118-43). 4) Vsevolod. 5) Maria, som giftet seg med Vsevolod II Olgovitsj av Kiev, fyrste av Tsjernigov (1127-39) og storfyrste av Kiev (1139-46). 6) Izjaslav II av Kiev (ca 1097-1154), fyrste av Perejaslav (1132), av Turov (1132-34), av Rostov (1134), av Vladimir og Volyn (1134-42), av Perejaslavl (1143-45), storfyrste av Kiev (1146-49; 1151-54). 7) Den hellige storfyrst Rostislav Mstislavitsj (ca 1110-67), fyrste av Smolensk (1125-60), Novgorod (1154) og storfyrste av Kiev (1154; 1159-67). 8) Svjatopolk av Pskov. 9) Rogneda, som giftet seg med Jaroslav av Volinja. 10) Xenia, som giftet seg med Brjatsjeslav av Izjaslavl.

Kristina døde den 18. januar 1122, og senere samme år giftet Mstislav seg igjen, med Ljubava Dmitrjevna, datter av Dmitrij Zaviditsj, en adelsmann fra Novgorod. De fikk to barn: 1) Vladimir II Mstislavitsj (1132-71), fyrste av Dorogobuzj (1150-54; 1170-71), av Vladimir og Volyn (1154-57), av Slutsk (1162), av Tripolje (1162-68) og storfyrste av Kiev (1171). 2) Eufrosyne av Kiev (ca 1130-ca 1193), som giftet seg med kong Géza II av Ungarn (1141-62) i 1146.

Da storfyrst Vladimir Monomakh i 1117 gjorde sønnen Mstislav til fyrste av Belgorod Kievskij (1117-25) som hans «udel» og dermed i praksis gjorde ham til sin medhersker, satte Mstislav sin unge sønn Vsevolod på tronen som sin vikar som fyrste av Novgorod (1117-32), og han styrte Novgorod med noen avbrudd inntil han ble kastet ut av innbyggerne i Novgorod i 1136. Han giftet seg i Novgorod i 1123 med en navnløs prinsesse fra Tsjernigov, datter av Svjatoslav Davidovitsj, og hans sønn Johannes(ru: Ivan) ble født der (d. 1128). Rundt 1124 fikk han datteren Vjatsjeslava Vsevolodna av Novgorod (ru: Вячеслав новгородский; pl: Wierzchoslawa Nowogrodzka), som i 1137 giftet seg med Boleslas IV den krøllete, storhertug av Polen (1146-73). Hun døde rundt 1158.

Vsevolod ledet novgorodianerne mot esterne, også kalt Tsjud (чудь). Disse felttogene fortsatte i 1130 og i de neste årene. Etter fyrst Vladimir Jaroslavitsj (1036-52) var Vsevolod den første fyrsten av Novgorod som man vet var i konflikt med finnene (i 1123). I sin Ustav (lovkodeks) ga fyrsten et spesielt charter med land og privilegier til katedral of Hellige Visdom (Hagia Sofia) og andre kirker. Under en fryktelig hungersnød i Novgorod i 1127 brukte fyrsten alt som fantes i hans skattkammer for å redde folket fra sultedøden.

I tillegg til å lede Novgorods hærer på flere felttog, bygde Vsevolod en rekke kirker i og rundt byen: kirken St. Johannes Forløperen (= døperen) i Opoki (1127-30), som ble bygd til ære for «engelen» (det vil si skytshelgenen) for sin sønn Johannes, som hadde dødd som barn i 1128, kirken St. Georg på Markedet (1133), kirken Marias Opptakelse på Markedet (1133) (bygd sammen med den hellige erkebiskop Nifon) og kirken St. Georg i klosteret Jurijev. I tillegg ble katedralen St. Nikolas i Jaroslavs hoff, som ofte tilskrives hans far Mstislav, for det meste bygd i Vsevolods regjeringstid i Novgorod. Det var Vsevolod som ga charteret til «Ivans Hundre», det første russiske kjøpmannsgildet.

Etter at storfyrst Mstislav døde i 1132, begynte støttet til hans sønn å smuldre bort i Novgorod. Samme år oppfylte Vsevolods onkel, storfyrst Jaropolk II (1132-39), Mstislavs siste vilje ved å sende Vsevolod til Pereslavl for å styre som fyrste der (1132). Pereslavl ble da betraktet som den eldste byen etter Kiev selv. Men Vladimir Monomakhs yngste sønner, Jurij Dolgorukij og Andrej Dobrij, var engstelige for at Jaropolk skulle gjøre Vsevolod til sin etterfølger i Kiev, og derfor marsjerte de ut mot sin nevø.

Vsevolod håpet å unngå et blodbad, så han prøvde å vende tilbake til Novgorod senere samme år. Men innbyggerne der nektet å ta ham tilbake, ettersom de betraktet hans flytting til Pereslavl som et forræderi, ettersom han var oppvokst i Novgorod og hadde sverget en ed på å dø der. Når det er sagt, indikerer krønikene at han var tilbake og ledet en hær fra Novgorod i 1133. Det var under denne kampanjen at Vsevolod erobret byen Jurjev (dagens Tartu i Estland).

I 1135/36 ledet Vsevolod et mislykket vinterfelttog mot Vladimir-Suzdal. Under denne viste han ifølge novgorodianerne ubesluttsomhet, som var en av grunnene til at de sparket ham for godt litt over et år senere. Den 28. mai 1136 ble han satt i arrest i erkebiskopens gårdsrom i Detinets sammen med sin hustru og familie, voktet av tretti menn så han ikke skulle rømme. Folkeforsamlingen i Novgorod bestemte seg for å hente seg en fyrste fra familien Olgovitsji, som var fiendtlige til ætten Monomakh. Vsevolod fikk lov til å reise da Svjatoslav Olgovitsj ankom den 15. juli 1136.

Vsevolod dro da igjen til sin onkel i Kiev, og storfyrst Jaropolk ga ham da distriktet Vysjgorod nær Kiev, stedet hvor den hellige Olga av Kiev (ca 879-969) hadde levd på 900-tallet da hennes sønn Svjatoslav styrte. Året etter prøvde han å komme tilbake til Novgorod i spissen for en hær, men han trakk seg i stedet tilbake til Pskov, Olgas hjemsted, etter at folket der hadde invitert ham til å bli deres fyrste. Deretter var han fyrste av Pskov resten av livet (1137-38), den første valgt etter folkets vilje. Blant hans fremste bedrifter der var byggingen av den første steinkirken viet til den livgivende Treenighet, som erstattet en trekirke fra Olgas tid. På ikoner av Vsevolod holder han ofte en modell av denne kirken.

Vsevolods fordrivelse fra Novgorod har tradisjonelt blitt sett på som slutten på Kievs makt i nord og begynnelsen på republikken Novgorod. Etter ham ble en rekke fyrster invitert inn eller kastet ut i løpet av de neste to århundrene, selv om bare noen få, som den hellige Alexander Nevskij, kunne hevde sg i byen over en lengre periode.

Vsevolod hersket som fyrste i bare et år før han døde den 11. februar 1138 i Pskov, 46 år gammel. Hele Pskov samlet seg i begravelsen, og i henhold til sitt eget ønske ble han gravlagt i kirken St. Demetrius i Pskov. Vsevolods relativt tidlige død hindret ham fra å gjøre krav på storfyrstetronen i Kiev.

Folket i Novgorod sendte en erkeprest fra katedralen Hagia Sofia for å hente fyrstens hellige relikvier tilbake til Novgorod. Det heter da at kisten ble så tung at den var umulig å flykte, for den døde fyrsten ville ikke tilbake til den byen som hadde avvist ham. Folket i Novgorod gråt da bittert og angret sine handlinger, og de ba om i det minste å få en liten bit av relikviene for beskyttelse av sin by. Under deres bønner falt en fingernegl fra den dødes hånd.

Fyrsten ble helligkåret av den russisk-ortodokse kirken som Vsevolod-Gabriel. I Stepennaja Kniga (Степенная Книга) («Rangboken om kongelig genealogi») nevnes han som en undergjører fra Pskov. Innbyggerne i Pskov knyttet hans navn til et tysk sverd med inskripsjonen Honorem meum nemini dabo («Jeg vil ikke gi fra meg min ære til noen»), som tidligere ble oppbevart i katedralens sakristi, men moderne historikere daterer sverdet til tidligst 1400-tallet.

Den 27. november 1192 ble Vsevolods relikvier avdekket og flyttet fra kirken St. Demetrius til Treenighetskatedralen i Kreml i Pskov, hvor et kapell var konsekrert til hans minne. På påskedag den 22. april 1834 ble hans relikvier høytidelig overført til et nytt skrin i katedralen. Hans minnedag er dødsdagen 11. februar. I tillegg minnes hans translasjoner den 27. november (1192) og 22. april (1834).

De dype åndelige båndene mellom St. Olgas by og den hellige Vsevolod ble aldri brutt. Han forble alltid en undergjører fra Pskov. Da Stefan Bathory beleiret Pskov i 1581 og festningens murer allerede var gjennombrutt og polakkene sto klare til å strømme inn i byen, ble fyrst Vsevolods hellige relikvier brakt fra Treenighetskatedralen til stedet for slaget, og forsvarerne fikk nytt mot slik at fienden til slutt trakk seg tilbake.