ANGELINI Fiorenzo (1916–2014)

Kardinalprest, den romerske kurie. President emeritus for Det pavelige råd for helsearbeidere (1989–1996)

Født: Fiorenzo Angelini ble født tirsdag den 1. august 1916 i Roma i Italia. Han fikk sin utdannelse på Det pavelige romerske seminaret og studerte deretter ved Det pavelige Lateranuniversitetet og Det pavelige teologiske fakultetet Marianum i Roma.

Prest: Han ble presteviet den 3. februar 1940. Deretter utførte han pastoralt arbeid i bispedømmet Roma mellom 1940 og 1956. Etter krigen grunnla han Sekretariatet for Folkehjelp, som hjalp fattige italienere. Han var fra 1945 til 1959 nasjonal kirkelig assistent for Azione Cattolica (Katolsk aksjon) for menn i Italia. Mellom 1947 og 1954 var han pavelig seremonimester for den ærverdige pave Pius XII (1939-58).

Biskop: Han ble den 27. juni 1956 utnevnt av pave Pius XII til titularbiskop av Messene og «kommendator» av Santo Spirito. Han ble bispeviet den 29. juli 1956 i Roma av kardinal Giuseppe Pizzardo, kardinalbiskop av Albano og sekretær for Officium Sanctum (nå: Troslærekongregasjonen) og prefekt for Kongregasjonen for Seminarer og universiteter, assistert av erkebiskop Luigi Traglia (1895–1977), titularerkebiskop av Caesarea in Palaestina, senere kardinal, og biskop Ismaele Mario Castellano OP (1913-2007) av Volterra, senere erkebiskop av Siena. Biskop Angelini var spesielt engasjert i helsespørsmål, inkludert organiseringen av sjelesorgen på Romas sykehus, og i 1959 grunnla han foreningen for italienske katolske leger og ble deres nasjonale kirkelige assistent.

Han deltok på Andre Vatikankonsil (1962–65) og var delegat for sykehus for kardinalvikaren av Roma mellom 1967 og 1985. Han var hjelpebiskop av Roma mellom 6. januar 1977 og 16. februar 1985, da han ble forfremmet til erkebiskop og utnevnt til pro-president for Den pavelige kommisjon for pastoral assistanse til helsearbeidere. Han deltok på den syvende ordinære bispesynoden i Vatikanet høsten 1987 og den åttende ordinære bispesynoden høsten 1990. I 1988 ble kommisjonen oppgradert til Rådet for pastoral assistanse til helsearbeidere, og den 1. mars 1989 ble han utnevnt til president for rådet.

Kardinal: Han ble den 28. juni 1991 kreert til kardinaldiakon av Santo Spirito in Sassia. Han deltok på bispesynoden for Europa høsten 1991, bispesynoden for Afrika våren 1994 og den niende ordinære bispesynoden høsten 1994. Han var pavelig spesialutsending til åpningen av 500-årsfeiringen av den hellige Johannes av Guds fødsel i Montemor-o-Nuovo i Portugal i mars 1995 og til feiringen av den fjerde Verdensdagen for syke i Maria-helligdommen Vår Frue av Guadalupe i Mexico i februar 1996.

Han gikk av som president for Rådet for pastoral assistanse til helsearbeidere den 31. oktober 1996, åtti år gammel. Han var pavelig spesialutsending til den femte Verdensdagen for syke i Maria-helligdommen Vår Frue av Fátima i Portugal i februar 1997 og den syvende Verdensdagen for syke i Harissa i Libanon i februar 1999. Etter ti år som kardinaldiakon ble han den 26. februar 2002 «forfremmet» til kardinalprest, men han beholdt sin titularkirke, som midlertidig (pro hac vice) ble «oppgradert» til et sete for en kardinalprest. Han fikk aldri mulighet til å delta i noe konklave.

Død: Han døde natt til lørdag den 22. november 2014, 98 år gammel. Han var ved sin død Kirkens nest eldste kardinal.

Kilder: Miranda, dailycatholic.org, catholic-pages.com, insidethevatican.com, catholic-hierarchy.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 9. november 2003