BARTOLUCCI Domenico (1917–2013)
Kardinaldiakon, tidligere direktør for Det pavelige kor i Det sixtinske kapell (1956–1997)
Født: Domenico Bartolucci ble født den 7. mai 1917 i Borgo San Lorenzo i provinsen og erkebispedømmet Firenze i regionen Toscana i Midt-Italia. Som svært ung begynte han på det erkebiskoppelige seminaret i Firenze, hvor han ble valgt til kantor. I 1939 tok han diplom i komposisjon ved konservatoriet i Firenze.
Prest: Han ble presteviet den 23. desember 1939 for erkebispedømmet Firenze av kardinal Elia Dalla Costa, erkebiskop av Firenze (1931–1961). Da Maestro Francesco Bagnoli, direktør for koret ved katedralen i Firenze, døde, etterfulgte Bartolucci ham. I disse årene begynte han å komponere sine første messer, tidlige motetter, orgelmusikk, madrigaler og kammermusikk. I slutten av 1942 ble han sendt til Roma for å utdype sin kjennskap til kirkemusikk. I 1942 tok han diplom ved det pavelige instituttet for kirkemusikk i Roma og ved Accademia Nazionale di Santa Cecilia, etter å ha tatt kurset Perfezionamento in composizione gitt av Ildebrando Pizzetti.
Etter å ha tjent som vise-maestro for koret i Lateranbasilikaen, ble han i 1947 maestro for Cappella Musicale Liberiana ved basilikaen Santa Maria Maggiore, hvor han etterfulgte Maestro Licinio Refice. I 1952 ble han etter råd fra Maestro Lorenzo Perosi utnevnt til vise-maestro for Det sixtinske kapell. Da Maestro Perosi døde i 1956, ga den ærverdige pave Pius XII (1939–1958) Bartolucci stillingen som «evigvarende» direktør for Cappella Musicale Pontificia «Sistina» (Direttore Perpetuo della Cappella Musicale Pontificia). Den 21. januar 1965 ble han utnevnt av pave Paul VI (1963–1978) til pavelig æresprelat med tittelen monsignore. Han ble medlem av det nasjonale akademiet Santa Cecilia.
Cappella Musicale Pontificia Sistina var i en dårlig tilstand da Maestro Perosi døde. Situasjonen ble forbedret takket være hengivenheten til Maestro Bartolucci og interessen til den salige pave Johannes XXIII (1958–1963). I de førti årene han ledet Cappella Musicale Pontificia Sistina vekslet han mellom de pavelige liturgier og turneer i ulike land som Østerrike, Tyskland, Irland, Frankrike, Belgia, Nederland, Spania, Filippinene, Australia, Canada, USA, Tyrkia, Polen og Japan. Under Andre Vatikankonsil engasjerte Maestro Bartolucci, som var motstander av å avskaffe latinen, seg for å forhindre at liturgireformen tok en fiendtlig retning mot sakral musikk. Hans referanser i musikken var den polyfonske tradisjonen fra Palestrina og gregoriansk sang.
I 1997 ble Domenico Bartolucci erstattet som direktør for Det sixtinske kapell av Msgr Giuseppe Liberto, til tross for at han var utnevnt av paven «for alltid». Dette skapte en del kontroverser i liturgiske kretser, og det ble påstått at Bertolucci ble skiftet ut til fordel for en ny stil som bedre reflekterte den messefeiringen som ble foretrukket av den ærverdige pave Johannes Paul II (1978–2005). Mange mente at det var den pavelige seremonimesteren, biskop Piero Marini, som var ansvarlig for endringen.
Blant de sterkeste motstanderne av forandringen var kardinal Joseph Ratzinger, den fremtidige pave Benedikt XVI, som den 24. juni 2006 tilkalte msgr Bartolucci for å lede en konsert i Det sixtinske kapell, hvor maestroen bød på musikk fra repertoaret av sakral polyfoni av Giovanni Pierluigi da Palestrina sammen med sine egne komposisjoner, inkludert den seksstemmige motetten Oremus pro Pontifice nostro Benedicto, som var viet til paven. Han har også dirigert koret til RAI (Radiotelevisione italiana) og de viktigste italienske sammensatte symfoniske korene i Roma, Venezia, Trieste, Palermo og andre. Han regnes som den beste fortolkeren av Giovanni Pierluigi da Palestrina. Hans arbeider har blitt publisert i 49 bind av Edizioni Cappella Sistina. Den 25. oktober 2010 mottok han sammen med pavens bror, Msgr. Georg Ratzinger, og lederen for Wiener Philharmoniker, Clemens Hellsberg, æresprisen til stiftelsen Fondiazione Pro Musica e Arte Sacra.
Biskop: Han søkte om dispensasjon fra kravet om bispevielse for å bli kreert til kardinal, og pave Benedikt XVI innvilget denne søknaden.
Kardinal: Han ble den 20. november 2010 kreert til kardinaldiakon av Santissimi Nomi de Gesù e Maria in via Lata i pave Benedikt XVIs fjerde konsistorium. Han sto som nummer 24 på listen over de nye kardinalene, den fjerde og siste av dem som var over åtti år og dermed ikke kan stemme ved et pavevalg.
Død: Han døde den 11. november 2013, 96 år gammel. Han var på det tidspunkt Kirkens nest eldste kardinal.
Kilder: Miranda, de.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org - Kompilasjon og oversettelse: Per Einar Odden
Opprettet: 21. november 2010