CAFFARRA Carlo (1938–2017)

Kardinalprest, erkebiskop emeritus av Bologna i Italia (2003-2015)

Født: Carlo Caffarra ble født den 1. juni 1938 i Samboseto di Busseto i bispedømmet Fidenza og provinsen Parma i regionen Emilia-Romagna i Nord-Italia. Han var sønn av Ampelio Caffarra og Maria Contini og har tre søstre. Han gjennomførte sine prestestudier ved det biskoppelige seminaret i Fidenza.

Prest: Han ble presteviet den 2. juli 1961 i kirken San Vigilio i Samboseto av Guglielmo Bosetti, biskop av Fidenza. Deretter studerte han videre i Roma, hvor han tok doktorgraden i kirkerett ved det pavelige universitetet Gregoriana med en avhandling om «Ekteskapets formål i romersk rett». Deretter fortsatte han med å spesialisere seg i moralteologi og ble diplomteolog ved Accademia Alfonsiana.

Etter hjemkomsten til Fidenza i 1965 ble han kapellan ved domkirken i Fidenza samtidig som han underviste i moralteologi ved seminarene i Fidenza og Parma og senere ved Studio Teologico bolognese, ved det katolske universitetet i Milano og ved Nord-Italias teologiske fakultet.

Etter hvert spesialiserte han seg i ekteskapsrelatert moralteologi og i tematikken rundt bioetikk og den menneskelige prokreasjon, og han underviste i noen år i medisinsk etikk ved det medisinske og kirurgiske fakultet ved det romerske katolske universitet Sacro Cuore i Roma. I 1974 utnevnte den salige pave Paul VI (1963-78) ham som 36-åring til medlem av Den internasjonale teologiske kommisjon, hvor han satt i to femårsperioder til 1984. Han var også rådgiver for Troslærekongregasjonen. Han deltok i en kommisjon utnevnt av det italienske helsedepartementet som utredet genteknologi.

I 1980 ble han president for det pavelige instituttet «Giovanni Paolo II» for studier av ekteskaps- og familiespørsmål, temaer som sto den avdøde pavens hjerte nær. Han har grunnlagt avdelinger av samme institutt i USA, Spania og Mexico og også instituttets tidsskrift Anthropotes. Han er medlem av Det pavelige rådet for familien og Det pavelige akademiet for livet. Han er medlem av den katolske bevegelsen (movimento) Comunione e Liberazione.

Biskop: Han ble den 8. september 1995 utnevnt av pave Johannes Paul II (1978-2005) til erkebiskop av Ferrara-Comacchio. Han ble bispeviet den 21. oktober 1995 i katedralen i Fidenza av kardinal Giacomo Biffi, erkebiskop av Bologna. Medkonsekratorer var Giovanni Battista Re, sostituto i Statssekretariatet i Vatikanet og senere kardinal, og Carlo Poggi, biskop av Fidenza.

Han ble den 16. desember 2003 utnevnt til erkebiskop av Bologna etter kardinal Giacomo Biffi, som gikk av for aldersgrensen.

Kardinal: Den 22. februar 2006 kunngjorde pave Benedikt XVI utnevnelsen av sine første kardinaler, og Carlo Caffarra sto som nummer elleve på listen. Den 24. mars 2006 ble han kreert til kardinalprest av San Giovanni dei Fiorentini. Den 26. september 2015 utnevnte pave Frans ham til medlem av Helligkåringskongregasjonen. I 2015 innvilget paven hans avskjedssøknad som erkebiskop av Bologna av aldersgrunner, 77 år gammel, og utnevnte Matteo Zuppi til hans etterfølger. Han er ikke blitt kardinal. Alle erkebiskoper av Bologna siden 1610 har vært kardinaler, bortsett fra erkebiskop Enrico Manfredini (1922-83), som døde brått av et hjerteinfarkt den 16. desember 1983 etter bare ni måneder i embetet og før han rakk å bli kreert til kardinal.

Caffarra vakte stor oppsikt som kritiker av pave Frans’ postsynodale skriv Amoris lætitia. Han var ved siden av avdøde kardinal Joachim Meisner samt kardinalene Raymond Leo Burke og Walter Brandmüller en av underskriverne av det åpne brevet til pave Frans som uttrykte tvil (dubia) til pavens skriv og kritiserte at det inneholdt tvetydigheter i spørsmål om behandlingen av gjengifte skilte.

Død: Kardinal Caraffa døde den 6. september 2017, 79 år gammel.