CAPOVILLA Loris Francesco (1915-2016)

Kardinaldiakon. Tidligere sekretær for den hellige pave Johannes XXIII.

Født: Loris Francesco Capovilla ble født den 14. oktober 1915 i Pontelongo i provinsen og bispedømmet Padova i regionen Veneto i Nord-Italia. Han var sønn av Rodolfo Capovilla og Letizia Callegaro og ble døpt i den erkeprestelige kirken der. Faren, som var funksjonær i Società Belga Zuccherifici, døde i 1922, bare 37 år gammel. Dette førte til at enken og de to barna Loris og Lia levde en lang periode med midlertidighet og flyttinger, før de til slutt slo seg ned for godt i Mestre ved Venezia i 1929. Loris studerte på det patriarkale seminaret i Venezia.

Prest: Han ble presteviet den 23. mai 1940 av kardinal Adeodato Giovanni Piazza OCD, patriark av Venezia (1935-48), og inkardinert i patriarkatet Venezia. Deretter utførte han ulikt arbeid i sognet San Zaccaria og i patriarkatets kurie, han var seremonimester i kapittelet i San Marco, kateket i ungdomsskolen, kapellan for Onarmo (Opera Nazionale di Assistenza Religiosa e Morale degli Operai) i Porto Marghera, kapellan for ungdomsfengselet og for hospitalet for smittsomme sykdommer.

Under Andre verdenskrig gjorde han militærtjeneste i flyvåpenet. Ved våpenhvilen i 1943 var han på flyplassen Natale Palli i Parma. Han husker fremdeles sitt humanitære arbeid som var ment å redde så mange flygere som mulig fra internering i Tyskland. Seksti år etter krigens slutt trykket La Gazzetta di Parma (7. februar 2005) artikkelen Così don Loris sfidò i tedeschi («Hvordan Don Loris trosset tyskerne»).

I 1945 utnevnte kardinal Adeodato Giovanni Piazza han til søndagspredikant i Radio Venezia, en tjeneste han utførte til 1953. I 1949 utnevnte patriark Carlo Agostini (1949-52) ham til direktør for bispedømmets ukeavis La Voce di San Marco og redaktør for den venetianske siden i Avvenire d’Italia. Han ble medlem i styret for journalistene fra 1950. Den 11. desember 1955 ble han cameriere segreto soprannumerario, den 12. desember 1958 prelato domestico og den 22. mars 1960 cameriere segreto partecipante , ulike monsignore-grader som senere har blitt avskaffet. I 1960 ble han også kannik i kapittelet i Peterskirken.

Fra den 15. mars 1953 var han sekretær for Angelo Giuseppe Roncalli, den senere salige pave Johannes XXIII (1958-63), som den 12. januar 1953 var blitt utnevnt til kardinal og den 15. januar til erkebiskop og patriark av Venezia. Etter at den ærverdige pave Pius XII (1939-58) døde den 9. oktober 1958, var Capovilla med kardinalpatriark Roncalli i konklavet som hans «konklavist». Den 28. oktober 1958 valgte kardinalene Roncalli til ny pave som Johannes XXIII, og samme kveld stadfestet den nye paven Capovilla som sin sekretær, en stilling han hadde til pavens død den 3. juni 1963. Den nye paven, den ærverdige Paul VI (1963-78), utnevnte ham til prelato di anticamera og peritus (ekspert) i Andre Vatikankonsil.

Biskop: Capovilla ble den 25. juni 1967 utnevnt av pave Paul VI til erkebiskop av Chieti i regionen Abruzzo i Midt-Italia (nå erkebispedømmet Chieti-Vasto). Han ble bispeviet den 15. juli 1967 i Peterskirken av pave Paul VI, assistert av biskop Augusto Gianfranceschi av Cesena, som var hjelpebiskop i Venezia under patriark Roncalli, og Jacques-Paul Martin, titularbiskop av Neapoli di Palaestina, kannik i Peterskirken og kuriemedarbeider i Statssekretariatet (senere kardinal). Capovillas bispemotto er Oboedientia et pax.

Han ble den 25. september 1971 overført til titularsetet Messembria, som hadde vært erkebiskop Angelo Giuseppe Roncallis titularsete (1934-53), og utnevnt til prelat nullius av Loreto og pavelig delegat til den lauretanske helligdommen. Han gikk av fra disse postene den 10. desember 1988, men beholdt tittelen som titularerkebiskop av Messembria. Han har altså vært pensjonist i 25 år. Siden 1989 har han bodd i Sotto il Monte Giovanni XXIII i Bergamo, fødestedet til pave Johannes XXIII.

Capovilla overså publiseringen av en rekke skrifter av og om pave Roncalli, inkludert Il Giornale dell’anima («En sjels dagbok»), Lettere ai familiari («Brev til slektninger»), Brev 1958-1963, Giovanni e Paolo, due Papi, og Grafica e Arte Bergamo Volto d’Angelo, Papa Giovanni un secolo («Pave Johannes et århundre»), L’Ite Missa est di Papa Giovanni og trilogien som paven selv skrev: Questo è il mistero della mia vita («Dette er mitt livs mysterium»). Capovilla har om samme tema publisert hundrevis av brosjyrer og artikler i aviser, ukeblader og magasiner. Han er æresborger av flere italienske byer, først av Chieti, hans første bispesete.

I Sotto il Monte Giovanni XXIII får han stadig besøk av pilegrimer, troende eller ikke, som han ikke snakker med, men aldri går glipp av en velsignelse. Han er sterk i ånden og har en klar hukommelse, sjenerøs og alltid hjelpsom, imøtekommende for til enhver tid å sette Gode pave Johannes i forgrunnen. Han har til tross for sin alder holdt ut de mange forpliktelser knyttet til årsdagen for åpningen av Vatikankonsilet og hendelsene knyttet til helgenkåringen av pave Johannes XXIII med ubegrenset tilgjengelighet og sjenerøsitet. Hans høyeste ønske er naturligvis å få oppleve helligkåringen den 27. april 2014på Petersplassen.

Kardinal: Den 12. januar 2014 offentliggjorde pave Frans at han ville kreere erkebiskop Capovilla til kardinal i konsistoriet den 22. februar 2014. Han sto som nummer sytten på listen over de nye kardinalene, den første av de tre over åtti år. Når han blir kreert til kardinal, blir han straks Kirkens eldste kardinal med sine 98 år, 73 av dem som prest og 46 som biskop.

Før konsistoriet ba han pave Frans om å bli fritatt for å komme til Peterskirken og delta i konsistoriet på grunn av sin høye alder og svake helse. Han mottok den røde biretten den 1. mars 2014 i kirken i Sotto il Monte Giovanni XXIII.

Han er den nest eldste biskopen i Italia etter Felice Leonardo (f. 9. mars 1915), biskop emeritus av bispedømmet Cerreto Sannita-Telese-Sant’Agata de’ Goti, og den tredje eldste erkebiskopen i hele verden, etter amerikanske Peter Leo Gerety (1912-23.9.2016) og chileneren Bernardino Piñera Carvallo (f. 22. september 1915).

Død: Han døde om ettermiddagen den 26. mai 2016 i Bergamo. hundre år gammel.

Kilder: Miranda, it.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 15. juli 2003