CORDERO LANZA DI MONTEZEMOLO, Andrea (1925–2017)

Kardinalprest, erkeprest emeritus av basilikaen San Paolo fuori le mura (2005–09)

Født: Andrea Cordero Lanza di Montezemolo ble født den 27. august 1925 i Torino i regionen Piemonte i Nord-Italia. Han kommer fra en italiensk adelsslekt. Han studerte først i Torino og tok deretter en bachelor-grad i Roma. Under Andre Verdenskrig meldte han seg frivillig til Montezemolo-bataljonen, som var oppkalt etter hans far, som ble drept av SS i 1944.

Etter krigen tok han doktorgraden i arkitektur i 1949. Han arbeidet som arkitekt i flere år, og ved siden av underviste han på universitetet som assisterende professor. I disse årene modnet hans prestekall, og han begynte som legstudent ved det pavelige universitetet Gregoriana i Roma. Senere ble han seminarist på Collegio Capranica.

Prest: Han ble presteviet den 13. mars 1954 i Roma, 29 år gammel. Han studerte videre i Roma og tok lisensiatgrader i filosofi og teologi. Fra 1957 til 1959 studerte han ved Det pavelige kirkeakademiet, Vatikanets diplomatskole. Han tok også doktorgraden i kirkerett ved det pavelige Lateranuniversitetet. Han ble visekapellan for universitetet i Roma.

I 1960 trådte han inn i det pavelige diplomatis tjeneste. Han var sekretær for den apostoliske delegasjonen i Mexico (1960-64) og ble den 21. juni 1963 utnevnt til monsignore. Han var deretter sekretær i internuntiaturet i Japan (1964-66) og sekretær i nuntiaturet i Kenya og i den apostoliske delegasjonen i Øst-Afrika (1966-68).

Deretter arbeidet han mellom 1968 og 1972 i Rådet for Kirkens offentlige anliggender som nuntiaturauditor av andre og første klasse. Mellom 1972 og 1975 var han undersekretær for Den pavelige kommisjonen Iustitia et Pax, deretter prosekretær (1975-76) og sekretær (1976-77).

Biskop: Han ble den 5. april 1977 utnevnt av pave Paul VI (1963-78) til titularerkebiskop av Anglona og til pro-nuntius i Papua Ny Guinea og apostolisk delegat i de vestre og sørlige Salomonøyene. Han ble bispeviet den 4. juni 1977 i Peterskirken i Roma av kardinalstatssekretær Jean Villot. Medkonsekratorer var to senere kardinaler, Bernardin Gantin, tidligere erkebiskop av Cotonou og pro-president for den pavelige kommisjonen Iustitia et Pax og Durasamy Simon Lourdusamy, tidligere erkebiskop av Bangalore og sekretær for Kongregasjonen for Troens utbredelse.

Han ble den 25. november 1980 utnevnt til nuntius i Honduras og Nicaragua, hvor krigen mellom sandinistene og contras raste i disse årene. Han ble den 1. april 1986 utnevnt til nuntius i Uruguay. Han ble den 28. april 1990 utnevnt til apostolisk delegat i Jerusalem og Palestina. Som leder for Den hellige Stols delegasjon arbeidet han i den vatikansk-israelske bilaterale kommisjonen. Han arbeidet nært med tjenestemenn fra Vatikanet og Israel, og dette arbeidet kulminerte med undertegnelsen av den historiske avtalen om noen grunnleggende prinsipper for å regulere forbindelsene mellom Den hellige Stol og staten Israel i Jerusalem den 30. desember 1993.

Han ble den 28. mai 1990 utnevnt til pro-nuntius på Kypros. Den 13. april 1991 fikk han Tuscania som nytt titularsete. Den 28. april 1994 ble han utnevnt til den første apostoliske nuntius til Israel. Han gikk den 7. mars 1998 av som apostolisk delegat i Jerusalem, nuntius i Israel og pro-nuntius på Kypros og ble utnevnt til nuntius i Italia og San Marino. Han ble den 15. april 1999 utnevnt til prestelig storkorsridder for militærordenen San Stefano, pave og martyr.

Han gikk den 17. april 2001 av som nuntius til Italia og San Marino. Det var han som i 2005 tegnet våpenskjoldet til den nye paven, Benedikt XVI. Den 31. mai 2005 ble han utnevnt til det heller seremonielle embetet som erkeprest i basilikaen St. Paulus utenfor Murene i Roma.

Kardinal: Den 22. februar 2006 kunngjorde pave Benedikt XVI utnevnelsen av sine første kardinaler, og Andrea Cordero Lanza di Montezemolo sto som nummer tretten på listen. Den 24. mars 2006 ble han kreert til kardinaldiakon av Santa Maria in Campitelli (in Portico). Han mottok den 24. mai 2006 Malteserordenens Storkors.

Den 3. juli 2009 ble han pensjonert fra stillingen som erkeprest for basilikaen San Paolo fuori le Mura og ble erstattet av erkebiskop Francesco Monterisi, tidligere sekretær for Bispekongregasjonen og for kardinalkollegiet.

Han fylte 80 år den 27. august 2005 og hadde dermed aldri stemmerett ved pavevalg. Den 20. juni 2016 ble han «forfremmet» fra kardinaldiakon til kardinalprest etter å ha vært diakon i ti år. Samtidig ble hans diakonatkirke Santa Maria in Portico in Campitelli opphøyet midlertidig (pro hac vice) til titularkirke for en kardinalprest.

Død: Han døde den 19. november 2017, 92 år gammel etter en tids sykdom.