LAGHI Pio (1922-2009)

Kardinalprest. Prefekt emeritus for Kongregasjonen for Katolsk utdannelse (1990-1999).

Født: Pio Laghi ble født søndag den 21. mai 1922 i Castiglione i bispedømmet Forlì (fra 1986 Forlì-Bertinoro) i Emilia Romagna i Italia. Han fikk sin utdannelse ved seminaret i Forlì og ved Det pavelige romerske seminaret.

Prest: Han ble presteviet den 20. april 1946, nesten 24 år gammel, og deretter studerte han videre i Roma (1946-52), først ved Det pavelige Lateranuniversitetet, hvor han tok doktorgrader i teologi i 1947 og kirkerett i 1950, og deretter ved Det pavelige kirkeakademiet - Vatikanets diplomatskole. Han begynte i Statssekretariatet i Vatikanet i 1952. Han var sekretær ved nuntiaturet i Nicaragua (1952-55), sekretær og senere auditor ved den apostoliske delegasjonen i USA (1955-61) og ved nuntiaturet i India (1961-64). Han var mellom 1964 og 1969 official i Rådet for Kirkens offentlige anliggender. Han ble utnevnt til monsignore den 21. desember 1965.

Biskop: Han ble den 24. mai 1969 utnevnt til titularerkebiskop av Mauriana og apostolisk delegat i Jerusalem og Palestina av pave Paul VI (1963-78). Han ble konsekrert den 22. juni 1969 i Faenza av tidligere kardinalstatssekretær Amleto Giovanni Cicognani, kardinalbiskop av Frascati. Samtidig ble han pro-nuntius til Kypros den 28. mai 1973 og apostolisk visitator til Hellas. Han ble utnevnt til nuntius i Argentina den 27. april 1974.

Han deltok på den tredje generalkonferansen for det latinamerikanske bisperådet (Celam) i Puebla i Mexico våren 1979. Den 10. desember 1986 ble han utnevnt til apostolisk delegat i USA og permanent observatør i Organisasjonen av Amerikanske Stater med tittel av nuntius ad personam. Han ble pro-nuntius i USA etter at fulle diplomatiske forbindelser mellom Den hellige Stol og USA ble opprettet den 26. mars 1984. Den 6. april 1990 ble han utnevnt til pro-prefekt for Kongregasjonen for Katolsk utdannelse. Han deltok på den åttende ordinære bispesynoden høsten 1990.

Kardinal: Han ble den 28. juni 1991 kreert til kardinaldiakon av Santa Maria Ausiliatrice in Via Tuscolana av pave Johannes Paul II. Den 1. juli 1991 ble han utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for Katolsk utdannelse og storkansler for Det pavelige universitetet Gregoriana. Han ble "Patronus" for den suverene Militærordenen av Malta den 8. mai 1993. Han ble medlem av Kardinal- og bisperådet ved Statssekretariatets annen seksjon, Bispekongregasjonen, Kongregasjonen for østkirkene, Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide), Helligkåringskongregasjonen, Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv, Kleruskongregasjonen og Det pavelige råd for kulturen.

Han deltok på den første bispesynoden for Europa høsten 1991, den fjerde generalkonferansen for Celam i Santo Domingo i Den dominikanske Republikk høsten 1992, bispesynoden for Afrika våren 1994, den niende ordinære bispesynoden høsten 1994, bispesynoden for Libanon høsten 1995, bispesynoden for Amerika høsten 1997, bispesynoden for Asia våren 1998, bispesynoden for Oseania høsten 1998 og den andre bispesynoden for Europa høsten 1999.

Han gikk av som prefekt for Kongregasjonen for Katolsk utdannelse den 15. november 1999, 77 år gammel. Han var Kirkens protodiakon, det vil si kardinaldiakonen med lengst ansiennitet, inntil han den 26. februar 2002 ble "forfremmet" til kardinalprest og fikk som titularkirke San Pietro in Vincoli. Han nådde aldersgrensen på 80 år den 21. mai 2002 og mistet dermed stemmeretten i pavevalg, og han deltok ikke i konklavet i 2005.

Død: Han døde 10. januar 2009 av hjertesvikt på en klinikk i Roma, 86 år gammel.